Fra Målselv til Drammen
Emil Kvanlid (1911-1998) var en lovende kombinertløper fra Målselv i Troms da han flyttet til Drammen i 1932. Drammens Ballklubb gikk med på å dekke startkontingenter og reisetilskudd da han ville bli med i klubben. Det skulle snart vise seg at Emil var verdt å satse på. Allerede året før han flyttet hadde han oppnådd å vinne Damenes pokal to ganger som beste hopper i et kombinertrenn. I 1932 vant han igjen Damenes pokal.

Gjennombruddet i 1938
Det kom noen år hvor han ikke var med på toppen av resultatlistene. 1938 begynte heller ikke så lyst, selv om han nok en gang innkasserte en Damenes pokal. Men dette året slo han til og vant overraskende kombinert både i Holmenkollen og i NM. To kongepokaler var fangsten dette året.
På denne tiden hadde DBK et meget sterkt 3-mannslag i kombinert: Emil Kvanlid, Gunnar Paulsen og Erik Engen. Disse tre tok mange lagpokaler, bl.a. Prins Carls gullpokal. Også i 1939 erobret han en kongepokal og en Damenes pokal. Men 1940 var hans største idrettsår. Da vant han igjen både Holmenkollen og NM. I alt fikk han tre kongepokaler dette året. Han skulle hatt Holmenkollmedaljen også, men Skiforeningen glemte dette pga. krigsutbruddet.

Krigsårene
Krigen satte en stopper for en videre idrettskarriere. Plutselig var andre oppgaver blitt viktigere. Emil Kvanlid var helt fra starten en aktiv motstandsmann i kampen mot tyskerne, og han var med i flere kamphandlinger i Østlandsområdet. Fra 1943 til krigens slutt levde han i lange perioder i skogen og på fjellet under dekknavn. En natt dro han på ski i lyset fra månen med en 60 kilos ryggsekk full av våpen og ammunisjon. På turen falt han ned i et bekkefar og skadet seg stygt i venstre skulder og kne. Disse skadene måtte Emil slite med resten av livet. Men krigsårene førte også noe positivt ved seg. Han traff sin Emma som han giftet seg med i 1942. De fikk etter hvert tre barn: Brynjar, Ellen Marie og Grethe.

Krigen og karrieren var over. Hjem til Målselv
I 1946 var han tilbake både i NM, Holmenkollen og i Gråkallen, men det ble ingen stor suksess. Emil måtte bare innse at tiden som toppidrettsutøver var forbi. Emil reiste nordover sammen med familien og tok over farsgården på Møllerhaugen. Igjen var han tilbake i Målselv Idrettslag. I 1953 var han formann i klubben og en inspirator for gutten på nabogården, Sverre Stenersen. Fra 1950 til 1952 jobbet han på Svalbard. Her var han formann for skigruppa i Svalbard Turnforening. Det siste året på Svalbard bodde også familien hans der, og yngstedattera ble født på Svalbard. I Svalbardmesterskapet i 1951 ble han nummer en i hopp og i storslalåm. Samme år vant han Midnattsolrennet 40 år gammel.

Tilbake til Drammen - Endelig får han Holmenkollmedaljen
I 1961 flyttet familien tilbake til Drammen. Emil fulgte nøye med i utvilkingen av vinteridretter. På sine eldre dager undret han seg over V-stil, skøyting og pengepremier. Toppidrett var blitt et slags sirkus, syntes han. I 1993 kom et siste høydepunkt i karrieren hans. Emil var da 82 år gammel, men Skiforeningen hadde endelig fått orden i sine papirer og fant ut at han skulle hatt Holmenkollmedaljen i 1940. Under en høytidelig seremoni i Oslo fikk han overrakt medaljen. Han fikk tre år senere også Troms Skikrets hederstegn. Emil døde i 1998.

Oppsummering
Holmenkollen og NM kombinert: seier i 1938 og 1940
6 kongepokaler: 2 i 1938, 1 i 1939 og 3 i 1940.
7 Damenes pokal: 2 i 1931, 1 i 1932, 1 i 1938, 1 i 1939 og 2 i 1940.
Svalbardmesterskapet i 1951: Nummer en i hopp og nummer to i storslalåm.
Holmenkollmedaljen i 1993.


Se også idrettens historie i Drammen
Se også idrettsklubbenes historie i Drammen

Tekst: Per Ivar Søbstad
Kilder: "Buskerudtriumfer" (Info-Norge 1993), Gunnar Bjørklund: "De 7 store skiløperne i Bardu og Målselv" og Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen"
Oppdatert: 29. juli 2004