Unge år
18. mars 1928 ble skihopperen Hans Bjørnstad født på Sandaker Gård i Lier. Allerede som 11-åring tok han flere premier i lokale hopprenn i 1940. Etter krigen var han tilbake i 1946 som junior. Det året tok han 5 førstepremier, han ble nummer tre i junior-NM og nummer 5 i Holmenkollen. Året etter ble han nr. 6 i NM. I 1948 vant han fem skirenn, bl.a. kretsmesterskapet, og han tok en sjetteplasss i Holmenkollen. Det viktigste som skjedde i 1949 var at han ble med i uttagningsrennet til VM i Lake Placid. Men han gjorde seg også bemerket ved å vinne hopprenn i både Drafnkollen og Skuibakken. Han ble nr. 6 i Holmenkollen det året.

Hans Bjørnstad blir verdensmester
Ved juletider 1949 reiste han inn til Skuibaken for å trene med landslaget. Hansteen Johansen, som var den sentrale skilederen da, hadde oppfordret ham til å dra dit. Det endte med at Bjørnstad kom med i hopptroppen til VM i Lake Placid som sjuendemann på laget! Etter noen oppvarmingsrunder i OL-bakken var det ingen tvil om at han måtte få starte i selve VM-hopprennet. Hans Bjørnstad presterte over evne i konkurransen, og den eneste som var i nærheten av å true ham, var svensken Ture Lundgren. Men Bjørnstad var klart best til slutt og han ble verdensmester i hopp 1950! Han hadde de to lengste hoppene i konkurransen (68 m og 68,5 m) og vant med seks poeng over Lundgren. På bronseplasss kom Arnfinn Bergmann.

Dagen etter kunne man lese i avisen (DT 6. februar 1950):
"Hans Bjørnstad vant et suverent verdensmesterskap.
En sensasjonell annenplass til Sveriges Ture Lindgren som avverget den firedobbelte norske seier i Lake Placid.
Hans Bjørnstad sikret Norge et suverent verdensmesterskap i Lake Placid i går. I sitt første hopp nådde han 68,5 meter , som ble dagens lengste. Da han, etter avsluttet førsteomgang, ble klar over sine store chanser til VM-tittelen, satte han alle kluter til i annen. "Siden det likevel var så mange gode nordmenn med, sa Hans etter rennet til United Press' medarbeider , "besluttet jeg meg for å sette alt på et brett. Alt klaffet for meg i dag" - Og det var bra at det lyktes så godt for Hans, for helt sensasjonelt hoppet Sveriges Ture Lindgren seg forbi alle de øvrige nordmenn, og sikret seg sølvmedaljen og forhindret en firedobbelt norsk triumf. Det ble Hans som gikk til topps av våre gutter denne gang, men også de andre guttene gjorde sine saker slik vi håpet av dem. Og i gårsdagens verdensmesterskap fikk Norge på ny anledning til å vise sin dominerende stilling i hoppbakken. Vi kan se fremtidens internasjonale konkurranser tillitsfullr i møte. Vår yngste hoppegarde har tatt arven opp etter veteranene. Vi må alltid være forberedt på at en Lindgren, en Arth. Devlin, eller en Piätikeinen kan komme å sette "pinner i hjulene" for oss, men gårsdagens konkurranse har gitt oss trygghetsfølelse. Det skal også i årene fremover bli vanskelig å ta seieren fra en norsk åttemannstropp." 

I sin rapport fra hopprennet forteller N.T.B. at "det var strålende solskinn og om lag åtte kuldegrader da rennet tok til. Bakken, som hadde fått et lag av nysnø oppå den pulveriserte isen fra isknusemaskinene , var imidlertid vanskelig å mestre. Forholdene innbød i det henseende til forsiktighet, noe som kom tydelig til uttrykk i Petter Hugsted s hopp. Petter satte utfor som førstemann, og 61,5 meter i første omgang var usedvanlig beskjedent av den vanligvis dristige olympiamester av 1498 . - Det er ellers spesielt gledelig, telegraferer N.T.B.s medarbeider, at det var de unge hopperne som gjorde den største innsatsen. Arnfinn Bergmann, Chr. Mohn, Thorbjørn Falkanger var våre tre beste etter Bjørnstad , og de tilhører alle den unge garde som i mange år fremover vil kunne være med på å forsvare de norske farver. Det var liksom veteranene Petter Hugsted, Georg Thrane, Lindboe-Hansen og Asbjørn Ruud savnet den nødvendige dristighet til å kunne hevde seg i dagens konkurranse. Alle fire gjennomførte sine hopp i vakker stil, men lengdene ble for små. 
- United Press forteller at Trygve Lie var blant tilskuerne da Birger Ruud åpnet rennet med et hopp på 61,5 meter. Dommere var Rolf Børde, Robert Faure, Holger Carlsson og amerikaneren Guttorm Paulsen."  

Den første triumfen ble også den siste
Samme år som han tok VM-gull, ble han også nummer to i Holmenkollen og han fikk sølvmedalje i NM. Men selv om han fortsatte å hoppe godt utover på 50-tallet, klarte han ikke å kvalifisere seg for flere VM eller OL. Han viste imidlertid sin klasse da han slo til med 127 meter og ble bestemann under et kvalifikasjonsrenn i Oberstdorf 27. februar 1952. Dette hoppet var det lengste han gjorde i sin karriere. Tiden rundt Bjørnstads gjennombrudd var en brytningstid i internasjonal hoppsport. Hans Bjørnstad prøvde nye teknikker. Bl.a. prøvde han ut en ny type sats som sener ble kalt "fartssats". Dessuten hadde han lett for å ligge litt skjevt gjennom svevet. Men mange år senere så vi at hele vedenseliten hoppet på denne måten.

"..og hvem har ikke svevet over disse husene i lånte fjær slik erindringen fremkaller et Hans Bjørnstad eventyrhopp i en nå gjengrodd hoppbakke bakerst i våre gutteliv..." Dette skrev drammensdikteren Kjell Erik Vindtorn i boka: "Drammen i 4 temperaturer".

Se også idrettens historie i Drammen
Se også idrettsklubbenes historie i Drammen

Tekst: Per Ivar Søbstad
Kilder: "Buskerudtriumfer" (Info-Norge 1993), Norges Skiforbunds Årbok 1952, Nettside om Bjørnstad og Store Norske Leksikon.
Oppdatert: 3. august 2004