Her får du forklaring på noen av ordene som er brukt på "drammenshistorie.no"

Amt
Betegnelse på et embetsdistrikt. Amt avløste i 1662 len og syssel som betegnelse på de sivile forvaltningsområder i Norge og Danmark. I Norge ble amt og amtmann erstattet med fylke og fylkesmann fra 1. januar 1919. Drammen tilhørte Buskerud amt.

Antependium
Vevd eller brodert teppe som henger foran alteret i kirken.

Borgermester
er en tittel som er kommet fra Tyskland og betyr borgerskapets administrative sjef. Opprinnelig ble borgermesteren valgt av borgerne selv, men gikk mange steder, bl.a. i Norge og Danmark, etter hvert over til å bli en kongelig ansatt embetsmann (magistrat). Magistratens oppgaver ble i mange norske byer utøvd av en borgermester. I 1938 ble betegnelsen borgermester byttet ut med betegnelsen rådmann.

Borgerskap
1) Betegnelse for en bys borgere som helhet. Alle Drammens innbyggere er borgere av Drammen. Opprinnelsen til navnet kommmer av at byene i midddelalderen ofte ble bygget omkring en borg.

2) Eldre betegnelse for en offentlig tillatelse til å drive visse næringer som ikke var frie for hvem som helst. I Norge hadde vi tidligere handels-, håndverks- og skipperborgerskap. Dagens næringslovgivning bruker ikke dette uttrykket.

Diligence
er en stor, lukket firehjulet vogn, trukket av to eller flere hester, som i fast landeveisrute frakter passasjerer, bagasje og post. Den første diligencefart nevnes omkring 1720 på strekningen Paris–Lyon. Den norske Express , også kalt den norske sølvpost, mellom København og Kongsberg, som for offentlige midler ble satt i gang for pakkepostens skyld, tok 1770–1813 med passasjerer til bestemte takster. Den var en slags offentlig diligence og antakelig den første norske. Private diligencer var i drift på flere ruter. Diligencen mellom Drammen og Christiania er en av de mest kjente og startet opp i 1810. Men den varte ikke så lenge. I 1826 kom det igjen igang en diligence som kjørte strekningen to ganger i uka med passasjerer og post. Fra 1850-åra gikk diligencen daglig mellom Drammen og Christiania.

Drammen prosti
er et av landets 102 prosti og hører inn under Tunsberg bispedømme. Under Drammen prosti har vi 6 prestegjeld, 8 sokn og 10 kirker. Skoger prestegjeld er delt i to sokn (menigheter): Skoger og Konnerud. Hver av disse menighetene har to kirker. Strømsø prestegjeld er også delt i to sokn: Strømsø og Fjell. De andre kirkene: Bragernes, Åssiden, Strømsgodset og Tangen er prestegjeld som ikke er delt opp. Disse regnes både som prestegjeld og sokn.

Embetsmann
Høyere statstjenestemann som utnevnes av Kongen i statsråd. En slik utnevnelse kalles bestalling. Embetsmenn kan som regel ikke avskjediges uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje. En slik dom må enten være begrunnet i straffbare handlinger eller i at embetsmannen ikke har vært i stand til å gjøre jobben sin over lengre tid. Regelen om uavsettelighet gjelder ikke for statsråder, embetsmenn i departementene, såkalte overøvrighetspersoner (dvs. biskoper, fylkesmenn osv.) og enkelte høyere offiserer. Alle embetsmenn kan avskjediges uten dom ved oppnådd aldersgrense.

Enevelde
er en styreform med ekstrem maktkonsentrasjon hos én person. Betegnelsen enevelde er særlig brukt om de uinnskrenkede monarkier (kongedømmer) som preget flere europeiske land fra 1600- til 1800-tallet. Norge hadde enevelde fra 1660 til 1814. I dag blir enevelde oftest kalt diktatur.

Hannibalfeiden
Grensekrigen mellom Norge og Sverige 1644–45. Den fikk sitt navn etter stattholderen Hannibal Sehested, som hadde organisert den nyopprettede norske hæren. Sehesteds oppgave var å lette presset på Danmark ved fremstøt inn i Sverige. Ved freden i Brömsebro 1645 måtte Danmark-Norge avstå Jemtland og Härjedalen til Sverige.

Jordebok
Fortegnelse over gårdsbruk og jorder som tilhørte kronen, kirken eller private godseiere, og alle avgifter og plikter som hvilte på dem. De eldste jordebøkene er et blad av Munkelivs jordebok og et blad av en jordebok for Jonskirken i Nidaros. Disse er bevart fra 1100-tallet. Fra den senere del av middelalderen og 1500-tallet er det bevart flere kirkelige og andre jordebøker, bl.a. Bergens kalvskinn, Munkelivs jordebok og Aslak Bolts jordebok , alle utgitt ved P. A. Munch (henholdsvis 1843, 1845 og 1852, den siste med mange feil), biskop Øysteins jordebok («Den røde bok» ) fra ca. år 1400, utgitt ved H. J. Huitfeldt-Kaas (1873–79) og Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574–77 ( Povel Huitfeldts stiftsbok), utgitt ved Sigurd Kolsrud (1929). En del jordebøker over kronens godser på 1500-tallet er trykt i Norske regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede (1514–70), utgitt ved H. J. Huitfeldt-Kaas (4 bd., 1885–1906).

Kalvariegruppe
En kalvariegruppe er et motiv som forestiller Jesus på korset. På hver sin side av korset står jomfru Maria og døperen Johannes. Skoger gamle kirke har en slik kalvariegruppe fra andre halvdel av 1200-tallet.

Kjøpstad
(norrønt "kaupstaðr", som opprinnelig betød 'markedsplass') er brukt om byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier, dvs. rettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier. Helt fra den store vesteuropeiske byvekst på 1100-tallet samlet handelen seg gjerne i byene, og for eneveldet var det en prinsippsak å lede inn- og utførsel gjennom kjøpstedene. Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som handelen ble frigjort i løpet av 1800-tallet.

Ladested
betyr 'lasteplass'. Denne betegnelsen oppsto alt på 1500-tallet som navn på havner eller strandplasser hvor kjøpstadsborgere og embetsmenn drev regelmessig trelasteksport. Etter hvert fikk enkelte ladesteder rett til selv å drive trelastutførsel og annen kjøpstadshandel, men vedkommende kjøpmenn måtte ha borgerskap i en kjøpstad.

Len
Lenene var viktige administrative enheter i Danmark-Norge før eneveldet. På begynnelsen av 1500-tallet var inndelingen ustabil, men bestod av fire faste slotts- eller hovedlen og om lag 30 smålen med varierende tilknytning til hovedlenet. Det var også noe som ble kalt godslen. Fra sent på 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet sank antallet smålen, mens det ble etablert flere og mer stabile hovedlen. Fra 1662 ble de sivile forvaltningsområder i Norge og Danmark kalt amt. I Norge ble ordet amt erstattet med fylke 1919. I Sverige og Finland brukes fortsatt betegnelsen län. Kongen kunne gi råderett over jordegods og inntekter av disse, mot en avgift eller som vederlag for visse forpliktelser, f.eks. krigs- eller embetstjeneste. Et lokalt eksempel er dronning Margrete som i 1388 opprettet "Eker len" og overlot det til riksråd Benedik Nikolaussøn som pant for penger han hadde lånt kronen.

Magistrat
Etter innføringen av eneveldet i Norge 1660–61 ble borgermestere og rådmenn i byene kongelige embetsmenn, under betegnelsen byens magistrat. I mindre byer var gjerne byfogden magistrat . Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn, særlig byfogd og politimester.

Messehagel
Prestenes plagg i kirken, opprinnelig en ermeløs kjortel som bestod av to nedhengende stykker forbundet ved skuldrene og prydet med kors og andre kirkelige symboler. Messehagel brukes ved messen, det vil si nattverdgudstjenesten. I lutherske kirker brukes den også ved særlig høytidelig altertjeneste i gudstjenester der det ikke feires nattverd, for eksempel på de store høytider. Messehagelens farge veksler med kirkeårstidene.

Napoleonskrigene
Frankrike og Napoleon var i krig med England fra begynnelsen av 1800-tallet. Napoleon fikk kontroll over det meste av Europa gjennom krigføring og diplomati. I 1805 befalte Napoleon at alle havner som han kontrollerte, skulle sperres for engelske skip. Danmark-Norge sto utenfor krigen helt til 1807 da Napoleon ga ordre om at også Danmark-Norge måtte slutte seg til fastlandsblokaden, ellers ville franske tropper innta Danmark. Britene på sin side krevde at Danmark-Norge skulle alliere seg meg dem, for engelskmennene ville gjerne ha kontroll over handelsfåten til Danmark-Norge som var av de største i Europa. I denne kattepinen valgte kong Fredrik 6. å alliere seg med Frankrike. Like etter ble København angrepet av britiske styrker. Etter tre uker lå København i ruiner og hele den dansk-norske flåten ble tatt med på slep til England.

Som om det ikke var nok, sperret britiske båter norske havner for å hindre at vi fikk korn til landet. Engelskmennene kapret båter med matforsyninger og angrep byer og festinger. Verdifull last ble tatt og 3.000 sjøfolk ble i denne tiden satt i fengsel i England. Etter hvert begynte også norske skip å kapre engelske båter, men alt i alt ble det en tid med sult og sykdom i Norge. Det var høy dødelighet pga. sult og av epidemier. Nøden toppet seg i 1809, men dette året fikk noen båter lisenser til å frakte korn til Norge, samtidig som kornavlingene og sildefisket i lander var bra. Men i 1812 ble lisenshandelen stoppet og avlingene slo feil over hele landet. Nøden var verre enn noen gang. Året etter tapte imidlertid Napoleon de siste avgjørende slag og Norge kom i union med Sverige i 1814. Krigen var over og det gikk sakte mot bedre tider igjen.

Notarius publicus
(lat. 'en som opptegner en talendes ord, hurtigskriver' og 'offentlig') i norsk rett embetsmann som utfører notarialforretninger, dvs. som ved sin underskrift sikrer beviset for visse rettslige handlinger, f.eks. borgerlig vigsel, vekselprotest og attestasjoner. Notarius publicus er som regel byfogden eller sorenskriveren.

Residens
(til residere), oppholdssted, bolig, særlig for fyrste eller en annen høytstående person.

Rådmann
(norrønt ráðmaðr) er en kommunal tjenestemann. I eldre tider var rådmannen medlem av det råd som styrte en kjøpstad. I kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester endret til rådmann, og også herredskommunene kunne ansette rådmenn. Stillingen er nå omhandlet i kommunestyreloven. I kommuner med minst 10 000 innb. skal det normalt ansettes en eller flere rådmenn, i andre kommuner kan det opprettes rådmannsstillinger. I Oslo er rådmannen fra 1986 erstattet av byrådet. Rådmannen er sjef for den kommunale administrasjon og skal særlig føre tilsyn med penge- og regnskapsvesen, utarbeide forslag til budsjett og uttale seg om den finansielle side ved foreliggende saker. Normalt avgir rådmann en innstilling i alle saker som behandles av kommunestyre og formannskapet, og kan delta i møtene, uten stemmerett. Er det ansatt flere rådmenn, skal en av dem, finansrådmannen, føre det økonomiske tilsynet og utarbeide budsjettforslag m.m., mens de andre leder sine sektorer (sosialrådmann , teknisk rådmann osv.). Rådmannen har anvisningsmyndighet.

Skattefogd
Statlig tjenestemann i hvert fylke. Under skattefogden hører beregning og innkreving av arveavgift og en rekke mindre avgifter. Merverdiavgiften og investeringsavgiften innbetales til skattefogden, men beregning og innkreving hører under fylkesskattesjefen. Lønninger for offentlige tjenestemenn utbetales i stor utstrekning fra skattefogdens kontor.

Stattholder
(av det tyske ordet for 'stedfortreder') En person som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins' styre. 1572 ble det opprettet et stattholderembete i Norge som bestod (med avbrudd) til 1771. Ifølge instruks av 1574 skulle stattholderen kontrollere forvaltningen og være kontaktleddet mellom allmuen og øvrighetspersoner (embetsmenn) i Norge og sentralstyret i København.

Vannsaga
Før ble plankene hogd til med økser og kiler, men fra tidlig på 1500-tallet ble det mulig å la vannkrafta drive sagblader. Vannsaga spredte seg fra Sverige, og vi vet at den var i vanlig bruk i Drammensdistriktet i 1520. Men mye tyder på at det fantes vannsager allerede på 1400-tallet. Gunhildrudsaga i Øvre Eiker var en de vannsagene som var senest i bruk i Drammensdistriktet. Den står nå på friluftsmuseet i Bragernesåsen. Rundt 1860 kom dampsaga som utkonkurrerte vannsaga.


Tekst: Per Ivar Søbstad
Kilder: Store Norske Leksikon, Karsten Alnæs: "Historien om Norge", Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon" og Caplex.
Oppdatert: 4. september 2004