IDRETTSHISTORIE
Vikingtida
I vikingtida var "idrett" et vidt begrep. Det var mange slags sport, men også skaldenes diktning var likestilt med fysisk idrett. Bryting var den mest utbredte idretten i vikingtiden. Brytekamper var alltid en del av underholdningen når vikinger møttes. Alle kunne være med å konkurrere. Fribryting og glimabryting var egentlig en populær form for lek. I glimabryting var hurtighet og teknisk ferdighet avgjørende. Brytekamper på dypt vann var en annen vikingidrett. Det var om å gjøre å holde motstanderens hode under vann til han ga opp. Bueskyting og spydkast var også idretter ved siden av at disse våpnene ble brukt i kamp. Det viktigste med konkurransen var å treffe et mål. Innen svømming var det ikke bare kappsvømming, men også konkurranser i å svømme lengst. Konkurrentene svømte rett ut mot havet og snudde når de ikke turte mer. Den siste som snudde var vinner. De lengste svømmeturene var på 30 km. i følge sagaene. Knattleikr var et ballspill hvor en hard ball ble slått med balltre. Man spilte to og to mot hverandre, men flere kunne også delta. Det ble spilt både på is og på gress. Hard kroppskontakt var tillatt. Skiutstyret besto av en lang og en kort ski og en lang stav. Den lange skien ble brukt som glideski, den korte til å skyve fra med. På undersiden av den korte skien ble det festet dyrepels for å gjøre det lettere å komme opp bakker.Nyere tid
Det finnes også en side om idrettslagenes historie under "Foreninger" på dette nettstedet. Men på den siden som du nå ser, blir det mer fokus på idrettsgrener og idrettsutøvere. 13 av de mest kjente idrettsutøverne har også fått en mer fyldig omtale under "Kjente drammensere". En idrettsutøver fra Drammen regnes her som en person som representerer en drammensklubb, eller som er født i Drammen. Den historiske oversikten under er kortfattet og legger mest vekt på eldre historie.Turn
Drammens Turnforening hadde helt fra starten i 1857 god bredde og flere gode utøvere. Under OL i Aten i 1906 var hovedtreneren Fritjof Olsen med i den norske troppen som tok Norges første OL-gull ved siden av Skatteboes skytter-gull i samme OL. Arne Knudsen og Odd Lie tok dobbeltseier under NM i turn i 1953. Klubben har også norgesmesterskap i rytmisk sportsgymnastikk.
Friidrett
Allerede før vi fikk rene friidrettsklubber, gjorde Ferdinand Bie (1888-1961) seg sterkt bemerket innen friidrett. Han var med i Drammens Turnforening under OL-mester Fritjof Olsens ledelse. I denne tiden vant han flere norgesmesterskap og satte flere norske rekorder i friidrett. I 1912 tok han OL-gull i femkamp under dramatiske omstendigheter. Les om dette i hans biografi. Hellas (stiftet 1917) var den første klubben som satset seriøst på friidrett, og de har hatt flere norgesmestre og landslagsdeltagere gjennom tidene. Blant disse er det to Egebergs Ærespris-vinnere: Johan Støa og Bjarne Bryntesen. Johan Støa (1900-1991) var en sjeldent allsidig idrettsmann. Han har vært norgesmester på 10.000 meter løp og i terrengløp. Han har vunnet hovedlandsrennets 30 km, og har satt rekorder i å sykle Trondheim-Oslo og i å gå samme strekning. I 1928 deltok han både i sommer-OL (maraton) og i vinter-OL (50 km). 77 år gammel gikk han Kirkenes - Kristiansand i tre etapper! Bjarne Bryntesen var mangekjemper, spydkaster og skihopper. Høydehopper Bjørn Thorkildsen ble byens første kongepokalvinner i friidrett. Han drev først med håndball og kom sent i gang med høydehopp. Men han vant 4 NM, satte 3 nordiske rekorder og deltok i 26 landskamper med 13 seire.
Kjellfred Weum (født 1940) var medlem av Hellas (senere BUL, Oslo). Han ble nordisk mester på 110 m hekk allerede året etter at han debuterte i KM. Weum tok åtte NM på rad (1963-70) og satte 6 norske rekorder. Pers: 13,7 (manuelt). Ståle Engen (Sturla) hadde 3.000 m hinder som spesialdistanse. Under den årlige friidrettsgallaen i Stockholm i 1970, satte han norsk rekord med 8.31.4. Under NM samme år satte han ny mesterskapsrekord og fikk Drammens andre kongepokal i friidrett til da.
Andre kjente friidrettsmenn fra Drammen er Otto Monsen (vant NM i høyde 1908-11 og 1916 og 1917 - de to siste som medlem av Drammens IF), Sverre Throndsen (NM på 400 m 1925), Reidar A. Lorentzen (NM på 400 m 1926), Anreas Larsen-Nyhus (NM i stavsprang 1958), Per Halle (7. plass på 5.000 m i OL 1972), Arne Kvåle (først i Buskerud under halvtimen på 10.000 m), Jan Torgersen (NM på 400 m hekk 1974-1975), Tor Hansen (NM på 800 m 1974-1975), Torstein Brox (NM på 1.500 m 1982), Espen Borge (NM på 800 m 1984), Erik Sjøvall, Bernhard Hagtvedt, Øyvind Gundhus, Hans Jørgen Flaaten, Steinar Christiansen, og Tore Justad.
SkøyterDenne sporten har lange tradisjoner i Drammen. Allerede i 1860-åra ble det arrangert løp på Drammenselva. Distriktets første skøyteklubb ble stiftet i Kongsberg i 1887. I 1903 arrangerte IF Ulabrand NM på skøyter på Marienlyst. Drammenseren Theodor Bønsnæs vant 5000 m. En uke før hadde han tatt gull på 10.000 m under EM i Kristiania. To uker etter NM tok han gull på 10.000 m under VM i St. Petersburg! Tre uker senere emigrerte han til Amerika. En lovende karriere tok derved en brå slutt. I 1920-åra var Sigurd Moen vår beste skøyteløper. Han ble norgesmester i 1925 i Moss ved å vinne alle fire distansene. Året etter ble han nummer to. I 1928 tok han OL-bronse på 1.500 m i Chamonix. Ivar Ballangrud (1904-1969) er en av de største skøyteløperne Norge har hatt noen gang. Han satte flere verdensrekorder, vant fire VM og tok tre OL-gull. Charles Mathiesen var en annen stor skøyteløper fra 30-åra. Han tok OL-gull på 1.500 m i 1936 og ble europamester sammenlagt i 1938. Georg Krogh var en sprinter i verdensklasse som lenge hadde norgesrekorden på 500 meter. Finn Hodt kom noe senere inn i norsk sprintelite og har senere spilt en viktig rolle som skøytetrener. I 1970-åra var Sten Stensen vår beste skøyteløper. To ganger satte han verdensrekord på 10.000 meter. Han har vunnet både NM. EM og VM på 70-tallet, og han vant OL-gull på 5.000 m i 1976.
Ski
Fra 1883 ble det kjente "Drammensrennet" arrangert hvert år. Under rennet i Strøtvedtbakken i 1910 var selveste kong Haakon tilstede. I 1920-åra var skiidretten godt organisert og den begynte å bli en folkesport. I denne tiden fikk vi den største skikongen av dem alle, Torleif Haug (1894-1934). Allerede i 1919 fikk han norsk skiidretts høyeste utmerkelse, Holmenkollmedaljen. Siden var han hele landets idrettshelt. Hans største triumf var nok OL i Chamonix i 1924 hvor han ble tredobbelt mester (50 km, 17 km og kombinert) og han fikk i tillegg en bronsemedalje i hopp. Torleif Haug fikk sin statue i Drammen i 1946, fem år senere enn planlagt pga. krigen. Andre kjente innen skiidretten var VM-vinner i hopp 1950 Hans Bjørnstad og Gjøslienbrødrene. Både Oscar og Henry Gjøslien har vunnet 5-mila i Holmenkollen (1935 og 1927). Oscar har også en VM-bronse på samme distanse fra 1939. Emil Kvanlid ble kombinertmester i både Holmenkollen og NM i 1938 og 1940. Johny Lunde fra Konnerud IL vant NM i utfor i 1949. Han var også OL-deltaker i 1948 og 1952.
Bandy
Denne sporten ble lansert av Drafn allerede i 1911. Første NM i bandy ble arrangert året etter. Både Drafn, Skiold og SIF har hatt mange gode landslagsspillere og de har vunnet flere NM-titler. Drafn står i en særstilling med hele 19 kongepokaler (1993). Rolf Langeland er den drammenseren som har spilt mest på landslaget med sine 65 landskamper.
Fotball
De beste fotballklubbene har vært Drafn, Drammens Ballklubb og Strømsgodset. Drafn var det første laget som dominerte i byen. De fikk en flying start ved at klubben ble stiftet i 1910 gjennom en sammenslåing av eksisterende klubber, bl.a. Ulf som kom i gang i 1905. Allerede i 1911 fikk Drafns kretslagsspillere internasjonal erfaring ved å spille mot Glasgow Rangers. Samme år kom danske B-93 til Drammen! 1911 var også året da Drafn vant sitt første KM og deltok som eneste Buskerud-lag i norgesmesterskapet. Drafn var i finalen i 1927 hvor de tapte 0-4 for Ørn, Horten. Drammens Ballklubb kom til finalen i 1929 hvor de tapte 2-4 for Ørn i Bergen. Mjøndalen var lenge distriktets storebror i fotball, men de fikk sin jevnbyrdige i Strømsgodset på slutten av 60-tallet. Strømsgodset ble cupmester i 1969, 1970, 1973 og 1991. De ble seriemester i 1970 og de har tapt to cupfinaler. Av landslagsspillere fra Drammen er det Arild Mathisen (SIF) som har flest A-landskamper. Pr. 1. nov. 1993 hadde han 29 landskamper.
Håndball
De beste klubbene her har vært Glassverket, Sturla og Drammen Håndballklubb. Den sistnevnte har til og med blitt Europamester. Det skjedde i 1996. Glassverket har hevdet seg godt innen damehåndball.
Roing
Drammen Roklubb (stiftet 1878) er den tredje eldste sportsklubben i byen. Roerne har vunnet mange pokaler og flere NM. Flere av roerne har vært internasjonale utøvere. Bl.a. var Arne Bergodd og Rolf Andreassen med på firer uten styrmann som tok OL-sølv i Montreal i 1976. Hans M. Gulbransen kom til finalen i ener-kajakk i OL i både 1948 og 1952. Fredrik Bekken tok sammen med Olaf Tufte OL-sølv 2000 og VM-bronse 1999 i dobbeltsculler. Han var OL-deltaker også i 1996 (sjetteplass i singlesculler), og verdensmester for junior i singlesculler på Årungen 1993.
Orientering
I 1940- og 50-åra var Randi og Per Wang topp utøvere. Randi var en av de beste på spinnesiden i den første etterkrigstiden. Hun ble fem ganger norgesmester og en gang uoffisiell nordisk mester. Disse mesterskapene fikk hun i tiden 1947-54. Fortsatt er det bare Ingrid Hadler som har overgått denne O-dronningens merittter. Brødrene Harald og Øivin Thon (Sturla) var stjerner på 1970- og 80-tallet. De tok en rekke NM- og VM-titler i tiden 1979-88.
Bryting
Sverre Johansen fra Drammen Atletklubb vant ti NM- titler i bryting i perioden 1952-1965, og fikk kongepokalen i 1958. Ni av norgesmesterskapene kom i gresk-romersk stil, det siste i fristil. Johansen tok også ni NM-sølv.
Også innen svømming, sykling og golf har drammensere vunnet flere norgesmesterskap. Det er enda mange flere som hadde fortjent en omtale her, men det ville føre for langt innenfor denne rammen. Det er nemlig mange flere drammensere som har hevdet seg innen mange idretter. Men denne siden har som sagt hovedvekt på idrett før midten av 1900-tallet.
Vinnere av hovedtroféer
Egebergs ærespris: Johan Støa (1926) og Bjarne Bryntesen (1935)
Fearnleys olympiske ærespris: Sten Stensen (1976)
Morgenbladets gullmedalje: Sten Stensen (1974) og Øyvin Thon (1981)
Holmenkollmedaljen: Thorleif Haug (1919), Oscar Gjøslien (1940) og Emil Kvanlid (1993)
Oscarstatuetten: Sten Stensen (1976)
Se også "idrettslagenes historie"
Se også "kjente idrettsøvere"
Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Thorson/Nøkleby: "Drammen IV", "Buskerud-triumfer gjennom 100 år" (Info-Norge 1993), Per Jorsett: "Hvem er hvem i norsk idrett?", Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen", Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon", Konnerud IL, Drammens Atletklubb og Vikinger og idrett
Oppdatert: 25. mai 2005
| Friluftsliv |
| Idrett |
| Friluftsliv |
| Bragernesåsen |