'Oldtiden' er et omdiskutert begrep. Når begynte den og når sluttet den? I denne fremstillingen regner jeg "oldtiden" eller "forhistorisk tid" som den perioden fra de første menneskene kom til landet rundt 8.000 f.Kr. til vi får skikkelige skriftlige kilder om vår historie, dvs. ved slutten av vikingtiden. Riktignok finner vi de første norske runene ca. år 400, men de har begrenset betydning som historisk kildemateriale.

De første tegn til menneskelig aktivitet i Drammen finner vi i helleristningene på Åskollen og ved Skogerveien. De ble laget for 6-7000 år siden. Elgen på Åskollen (øverst til høyre) anser jeg for å være et kunstverk selv om vår lokale historiker Tord Pedersen omtaler den som en "litt klosset tegnet elg". Strandlinja gikk på denne tiden ganske høyt opp i forhold til dagens terreng (59 moh.) slik at helleristningene lå på svaberget ved sjøen den gang. På grunn av istiden kunne det ikke ha vært mennesker i landet her før år 8.000 f.Kr. Store deler av dagens Drammen sto da fortsatt under vann, men landet hevet seg sakte men sikkert da trykket av ismassene forsvant.

De eldste tingene som er funnet i Drammen stammer fra tiden 6.000 til 4.000 f.Kr. Steinhakker og steinøkser er de eldste. Ut fra funn som er gjort, kan vi anta at det var jegere og fiskere i området da . De første menneskene spiste kjøtt fra elg, hjort, fugl, fisk, bever og sel. Skinnet ble brukt til å lage telt og klær. Klimaet var varmt og det var et rikt dyreliv. Men de spiste sikkert også sopp, bær, nøtter og annen planteføde som var lett å plukke. Videre brukte de sannsynligvis båter av skinn eller uthulte trestokker.

Rundt år 2.800 f.Kr. får vi en innvandring av nye jordbruksfolk. Da får vi også husdyrhold med storfe, sau, geit og gris. Før den tid hadde man bare jegernes jakthunder. Hestehold kom først senere. Disse innvandrerne bragte med seg kunnskap om kornet og om dyrking av jorda. Først ble det dyrket hvete og bygg. Ca. år 1.000 f.Kr. eller senere kom havre og rug. I årene 2.400 - 1.800 f.Kr. får vi en veldig utvikling av jordbrukskulturen. Denne perioden er bondekulturens gjennombrudd og steinalderens avslutning.

1800-500 f.Kr. er en tid vi kaller "bronsealderen". Bronse lages ved å blande kobber og tinn i forholdet 9:1. Begge metallene ble innført fra utlandet i bronsealderen. Kunsten å støpe bronse lærte man fra land lenger sør. Håndverkere og kunstnere utgjorde nå en ny gruppe ved siden av bønder, jegere og kjøpmenn. Vi fikk også en overklasse som skaffet seg rikdom gjennom handel med bronse og pelsverk. Men fortsatt ble steinredskaper brukt til hverdagslige formål. Det finnes mange gravrøyser fra bronsealderen i drammensområdet. De ligger gjerne høyt og fritt med utsyn til gamle ferdselsveier.

Etter istiden har landet fortsatt å heve seg. men selv i vikingtida gikk fjorden mye lengre inn enn i dag. Vikingskip kunne seile opp til Hellefossen og helt til Vestfossen. Det var et smalt sund i Drammen (Liersund) hvor strømmen var så stri at båter måtte trekkes forbi. Denne strømmen har gitt navn til Strømgårdene som ligger der.

Den første store gården nær dagens bysentrum var trolig Brakar. Sagnet forteller at vikingehøvdingen Brager gikk i land ved Brakanes for over tusen år siden, bygde seg en borg og slo seg ned der. Man skal ikke se bort fra at sagnet er sant og at navnet hans er opphavet til bydelsnavnet "Bragernes". I en avisartikkel fra 1880-åra fortelles det om en sidevei i Bragernesåsen "hvor ruinerne af en gammel borg - måske kong Brages - sees øverst i dalen", men dette må vi se på som ren spekulasjon. Det har nemlig i lang tid vært mange ruiner av boplasser i området.

Bildet over viser en helleristning ved Skogerveien fra ca. 5.000 f.Kr.

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Tord Pedersen "Drammen", Øystein Kock Johansen: "Eikers historie I" og Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen"
Oppdatert: 17.juli 2004