Tømmer
Salg av tømmer fra Drammen har foregått i uminnelige tider, kanskje helt fra vikingtida. Tømmer ble fløtet ned elva til Kobbervik og kjøperne var for det meste hollandske skippere. Det var god etterspørsel etter "Copperwyckske Balken" som hollenderne kalte dette tømmeret. Den første skrevne kontrakt vi kjenner til om levering av tømmer til Kobbervik, er fra 1340. Drammen utvikler seg snart til å bli Norges største eksporthavn for tømmer. Tømmeret ble også hogd til grove bjelker og solgt.

Plank
Da vannsaga ble tatt i bruk rundt år 1500, ble det lettere å lage plank av tømmeret og eksporten fikk et oppsving. Vi fikk nå en tid hvor adelen og kongen kontrollerte denne næringen. Men på slutten av 1600-tallet kjøpte kjøpmennene i Drammen opp skogområder i distriktet og fikk kontroll over sagbrukene i byen. Byen fikk en elite av internasjonale forretningsfolk som også utgjorde en kulturell elite. Rundt 1860 kom dampsagene som gjorde næringen uavhengig av vannkraft.

Båter
Det ble bygd båter i Drammensområdet allerede i vikingtida. Men først på 1700-tallet begynte vi å få en flåte av betydning. Så kom napoleonskrigene og etterpå store svingninger i internasjonal handel. Så kom Erik Børresen! Han var den første moderne reder i landet, fikk bygd sine båter i Drammen og disse skulle bli berømte på havet. Etter siste verdenskrig gikk det sterkt tilbake med skipsfarten. Rundt 1970 var det ikke flere rederier igjen i byen. Men Drammen Bilhavn på Holmen er landets største i sitt slag og bidrar til at byen fortsatt er en havneby av betydning.

Papir og cellulose
Den første papirindustrien i byen var en papirfabrikk på Holmen i 1883. Fra 1903 fikk industrien tilgang til billig elektrisk kraft og snart hadde vi en rekke papir- og cellulosefabrikker langs elva. I 1960- og 70- åra ble fabrikkene utkonkurrert og måtte nedlegges.

Annen industri
I tillegg til de gamle hovednæringene som er nevnt over, hadde Drammen flere andre betydelige virksomheter innen tekstil- og kles-industri, bryggerier/brusfabrikker, teglverk, mekanisk industri, elektrisk industri og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Noen av disse var: Den norske Trikotagefabrikk, De forenede skofabrikker, Brodals Gummivarefabrikk, Den norske Papirfiltfabrikk, Refsum Gummivare, Calf Skofabrikk, P.Ltz Aass Bryggeri, Wriedts Bryggeri, Drammens Mineralvandsfabrik, Drammens Bryggeri, J. Styrmos Bryggeri, Drammen Teglverk, Drammen Jernstøberi, Drammens Glassverk, National Industri, Jernbaneverkstedet på Sundland, Osram, Norsk Kabelfabrikk, Tangen Skibsbyggeri, Sundland jernstøperi og Mek. Verksted, Kiøsteruds Sæbefabrikk, Braathens Pølsefabrikk, Krystall fabrikker, Drammen valsemølle, Delikat fabrikker, Drammens Is, Tyri Fabrikker, Protan.

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen"
Oppdatert: 18. juli 2004