NM i Drammen 1903
Den mest aktive drammensklubben rundt år 1900 var IF Ulabrand. Klubben fikk æren av å arrangere NM på skøyter i 1903. Klubben hadde suksess med sitt arrangement på den nyanlagte banen på Marienlyst, "Drammens Idrætspark". DT skrev etter mesterskapet: "Arrangementet paa banen og Tilskuerpladsene var besørget af Idrætsforeningen "Ulabrand", der denne Gang som tidligere skilte sig fra sit ingenlunde lette Hverv med megen Honør. Det samme kan dessværre ikke siges om Veiret." Men vind og mildvær ødela ikke arrangementet. Sammenlagtvinnner ble Schwartz fra Kristiania.

Den første seieren i et NM
Drammenseren Theodor Bønsnæs (1876-1928) vant imidlertid 5000 m med tiden 9,16 1/5, ti sekunder foran Schwartz. Men det gikk ikke så bra hverken på 1.500 m hvor han ble nr. 5 eller på 500 m hvor han ble slått med ca. 6 sekunder av Schwartz. DT skrev om Bønsnæs: "I Bønsnæs har Drammenserne en dygtig og energisk Hurtigløber; særlig paa længere Distancer har han gjort sig fordelaktig bemerket, og efter Schwartz's udmærkede Præstation var derfor Spændingen intens; ...." "Bønsnæs er ingen smuk Løber, men der er Kraft og Ro over Tagene, og han har en viss maskinmæssig, besindig Maade at lægge ivei paa. Efter en smuk Slutningsspurt pilede han under Tilskuernes stormende Jubel over Maalet som Seierherre..."

Internasjonalt gjennombrudd med EM og VM i 1903
En uke før NM var det EM i Kristiania. Her tok Bønsnæs sin første internasjonale gullmedalje etter å ha vunnet 10.000 m hele 25 sekunder foran nr. 2, Sigurd Mathisen (Oscar Mathisens eldre bror). I dette EM fikk han også bronse sammenlagt. Ellers ble han nr. 6 på 500 m, nr. 4 på 5000 m og nr. 5 på 1.500 m. 14 dager etter NM var det VM i St. Petersburg. Også her ble det en kamp mellom de beste nordmennene, J. Schwartz, Theodor Bønsnæs og Sigurd Mathisen. Fredag 20. februar startet med 500 m. Wathen fra Finland vant. Schwartz ble nr. 2 og Bønsnæs nr. 4. 5000 m endte med sølv til Bønsnæs og bronse til Schwartz. På lørdagens 1.500 m vant Schwartz. Her ble Bønsnæs nummer 5. Den avsluttende 10.000 m ble suverent vunnet av Bønsnæs. Han var 28,4 sekunder foran nestemann, Sigurd Mathisen. Schwartz ble nr. 3. Den gangen ble sammenlagtresultatene beregnet ut fra plassiffer. De tre nordmennene tok de tre første plassene sammenlagt. Schwartz fikk plassiffer 9, Bønsnæs 12 og Mathisen 18. Theodor Bønsnæs fikk altså sølvmedalje sammenlagt. Jeg har regnet om tidene til poeng men fant at Schwartz ville ha slått Bønsnæs også på poeng, om enn meget knapt.

En skøytekarriere som varte i 3 uker!
I løpet av noen hektiske dager i februar 1903 vant han først 10.000 under EM i Kristiania, 5.000 m under NM i Drammen og så 10.000 m under VM i St. Petersburg hvor han også fikk sølv sammenlagt og sølv på 5.000 m. VM-gullet i St. Petersburg 21. februar 2003 avsluttet også hans karriere. Å skrive seg inn i skøytehistorien på denne måten er i seg selv skøytehistorie! På dette tidspunktet var han egentlig i startgropa til en strålende skøytekarriere. Men allerede tre uker etter VM-triumfen emigrerte han til USA. I emigrantarkivet står det at den 27 år gamle snekkeren Theodor Hansen Bønsnæs dro fra Kristiania med båten "Angelo" 13. mars 1903. Det går også frem av arkivet at målet for reisen var Wisconsin. Dermed var byens store "stjerneskudd" tapt for skøytesporten.

Se også idrettens historie i Drammen
Se også idrettsklubbenes historie i Drammen
Drammensløpere i skøytemesterskap

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: "Buskerudtriumfer" (Info-Norge 1993), Arne Nestegård i Drammens Skøiteklub, Speedskating, DT 9. februar 1903, Norsk Idrætsblad, No.9, 5. mars 1903 og Thorson/Nøkleby: "Drammen IV "
Oppdatert: 3. august 2004