Skikongen
Thorleif Haug (1894-1934) er antakelig alt i alt norges mest berømte skiløper. Tidlig i karrieren fikk han tilnavnet "Skikongen", og hans meritter er imponerende. Thorleif ble født på Årkvisla i Lier, men skikarrieren hans er knyttet til drammensklubben Drafn.

Unge år
Den lille grenda han vokste opp i ved Vivelstaddalen lå på et sted der langrennsløypene passerer, da som nå. Flere skiløpere derfra hadde satt sitt preg på skiidretten, men Thorleif Haug ble den største. Han debuterte som hopper i Stoppenkollen 15 år gammel og ble nummer fire. Han var, som mange andre skiløpere på den tiden, "frikar" som bodde hjemme og tok forefallende arbeid på skauen eller på gårdene. Det var hardt fysisk arbeid som var god trening. Han ble etterhvert sentral i det spesielle miljøet på "Mix-hytta" på Kampen i Lommedalen. Han lå også ofta på Skjennungshytta i Nordmarka.

Den første store seieren
Ved Hytli i Nordmarka i 1918 satt to kjente skiveteraner og ventet spent. Sverre Østbye og JacobTullin Thams hadde tatt turen dit under fem-mila i Kollen, og de ventet på "Hauer'n" som de hadde store forhåpninger til. Thorleif hadde siste startnummer, nr. 72. De så nr. 70, svensken Gunnar Johansson, som var på jakt etter seier, men ingen Thorleif. Men Hauer'n kom da omsider, totalt utkjørt. "Et ungdommelig overmot holdt på å knekke meg", fortalte Thorleif senere. Tidlig i løpet hadde han et solid forsprang, men han gikk rett forbi matstasjonen på Fyllingen hvor det satt løpere på taburetter, inntullet i ulltepper mens de satte til livs havresuppe, kjøttkaker og poteter. Han holdt på å gi opp, men han fikk hjelp på Hytli hvor veteranene sto klar med havresuppe. Thorleif helte i seg alt som var og fikk nye krefter. Han vant med 58 sekunders margin på svensken. I avisene dagen etter sto det at "Thorleif Haug reddet Norge".

OL i Chamonix 1924
OL i Chamonix i 1924 ble en stor suksess for norsk langrenn. Svenske og finske langrennsløpere var spesialister på flatt terreng med nesten bare staking, men terrenget i Chamonix ga full uttelling for de norske deltakerne. Thorleif fikk tre gullmedaljer: 50 km, 17 km og kombinert. I tillegg fikk han bronsemedalje i hopp, men senere samme år fant man ut at det var gjort en regnefeil. Bronsemedaljen skulle egentlig gått til norskamerikaneren Anders Haugen. Denne feilen ble gjort god igjen i 1974 da Thorleif Haugs etterkommere overrakte bronsemedaljen til den 86 år gamle Anders Haugen.

Motgang
Haug var ansatt i Drammen kommune som rørlegger. Han var en idealist som var stolt over å få hevde Norges ære i store mesterskap. Det norske flagget hang over senga hans. "Det var en kilde som stadig næret hans vilje mellom slagene" sa OL-lederen Olaf Helseth, men han måtte også tåle motgang. Thorleif fikk høre at han var av fattigfolk, mens Drafn egentlig hørte hjemme i et helt annet samfunnslag. Da Drafn arrangerte bankett til ære for OL-helten, kom det sinte kommentarer i avisen. Han fikk også høre at han egentlig ikke hadde de nødvendige papirer for å kunne jobbe som rørlegger i kommunen. Det som er skrevet om Thorleif Haug er for det meste ren heltediktnng. Lite om personen er kommet frem.

Thorleif Haug døde som en skuffet og sliten mann, bare førti år gammel. Dødsårsaken var lungebetennelse.

Det ble reist en statue i Drammen av Thorlef Haug i 1946, fem år senere enn planlagt pga. krigen.

Se også idrettens historie i Drammen
Se også idrettsklubbenes historie i Drammen

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: "Buskerudtriumfer" (Info-Norge 1993), Per Otto Borgen "Drammen byleksikon" og Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen"
Oppdatert: 29. juli 2004