Fra Strømsgodset til Skoger til Drammen
Gulskogen hørte en gang til Strømsgodset kommune. Denne kommunen ble allerede i 1843 slått sammmen med Skoger. I 1964 ble Skoger og Drammen kommune slått sammen. Strømsgodset kommune eksisterte bare fra 1838 til 1843. Kaptein Gabriel Smith var kommunens eneste ordfører.

De eldste gårdene
I middelalderen var det en innsnevring av elva ved Øvre Sund. Opprinnelig het det Liersund. Over dette sundet gikk den gamle kirkeveien for de som bodde i den delen av Lier som lå sør for elva. På hver side av sundet lå det det en "Strøm"-gård allerede ved slutten av vikingtida. Se kart. Nedre Strøm lå på Gulskogen. Strømgården omfattet trolig også Sunland, Gulskogen, Rødskog, Rød, Lille og Store Moen, Pukerud, Langum, Øvre og Nedre Danvik samt Austad. Se oversikt over gamle gårdsnavn. I middelalderen var det tre Strøm-gårder, øvre, nedre og mellomste. I 1543-44 ble disse lagt under Peder Hanssøn Litles store godser, og snart etter ble de en del av Fossesholm-godset i Vestfossen. Omkring år 1630 ble Fossesholm delt og Øvre Strøm ble da hovedgården i det nyopprettede Strømsgodset. Gunde Lange til Fritsø var godseier på Strømsgodset frem til 1647 da Hannibal Sehested overtok. I 1680-åra ble de enkelte gårdene under godset solgt.

Når vi ser bort fra den landlige bydelen Skoger, er Storemoen gård på Gulskogen den eneste gården i Drammen som er i drift i dag.

Gulskogen gård
Denne gården har gitt navn til hele bydelen. Det egentlige gårdsnavnet er imidlertid Søndre Skogen. Men etter at hovedbygningen ble malt gul, ble gården hetende Gulskogen på folkemunne. Mer om gården og dens historie.

Kirke og skole
Samme år som Strømgodset kommune ble slått sammen med Skoger (1843), ble Strømsgodset kirke bygd. Men Strømsgodset ble ikke eget prestegjeld før 1938. Strømsfjerdingen skole er den eldste på Gulskogen. Den er fra 1784. I dag er den restaurert og godt bevart. Les om den og se bilde her. Strømsfjerdingen og Hagen skolekrets ble i 1887 slått sammen til Rødskog krets. Ny skole ble bygd, men den brant allerede i 1889. Like etter ble skolen bygd opp på nytt i Øvre Eikervei 16. Det er en stor trebygning som fortsatt eksisterer. I 1916 sto en ny Rødskog skole ferdig ikke langt unna. I 2001 sto den nye Gulskogen skole klar.

Industri
En av de eldste bedriftene på Gulskogen er "Sundland Jernstøberi og Mek. Verksted" fra 1848. I 1970 ble den nedlagt. Da sagbruksprivilegiene opphørte i 1860, fikk vi flere nye dampsager: Rødskog Brug startet alt i 1862, senere ble den til Rødskog Brug- og Guldlistefabrik, Grønvold Brug i 1871 og Sølfastøen Brug i 1872, mens Lie Høvleri alt ble anlagt nede ved elva som treolje og tjærefabrikk alt i 1865. I 1868 ble Randsfjordbanen åpnet og Gulskogen stasjon ble bygd. Samtidig kom det veiforbindelse over Landfalløybrua til Landfalløya. Dette hadde stor betydning for industriutviklingen på Gulskogen. På Pukerud ble det anlagt vaskeri og malmknuseri for Konnerudverket i 1866. På samme sted startet Jarlsberg Paper Mill i 1899. I 1909 kom Gulskogen Cellulose, som med sin størrelse og store lagerområder, ble en viktig bedrift. De andre papirfabrikkene på Gulskogen ble bygd forholdsvis sent: Sundland og Eker kom i 1912/-13, men er den eneste i byen som ennå produserer. Grønvold Papir kom i 1939, og ble nedlagt i 1972. Ellers har vi Harald Lyches virksomheter ved Sundland, Santos, Krystall og Vopa. Styrmoes Bryggeri var en gang ganske stort. Skoger Meieribolag og Baker Thoen, som ennå er Drammens største bakeribedrift, må også nevnes. Hagletårnet med Den norske Hagelfabrikk, startet i 1898 og sluttet i 1925. I 1. Strøm terrasse lå Tveitens trikotasje og Drammens Luefabrik. På Brakkene fikk vi etter krigen mange småbedrifter som Novak Emalje, Tubeteknikk, Calif Skofabrikk og Respatex.

Sport og fritid
Strømsgodset idrettsforening blle stiftet i 1907 og har siden vært den viktigste klubben i bydelen. Den gamle grusbanen bak Gulskogen Cellulose ble anlagt i 1919. Her ble det spilt bandykamper om vinteren. Men SIF har også arrangert flere store hopprenn både i Konnerudkollen, Kavlemyra og i guttebakken som ble kalt Rødbakken eller Idrettten. I 1950 ble det anlagt en moderne fotballbane på området til Rød gård. Nytt klubbhus sto ferdig i 1956. SIF har vunnet flere NM i både bandy og fotball og klubben har hatt flere gode skihoppere.

På Gulskogen har det vært flere forsamlinghus, bl.a. "Ungdommen" og "Folkets Hus", hvor kinoen ble kalt "Gusken". Det har også vært flere samlingssteder hvor folk har møttes for å diskutere fotball o.l. Mest kjent er Thoenhjørnet og Gramehjørnet.

Gulskogen i de senere år
Boligbygging og næringsvekst har stått ganske stille de siste ti åra. Veksten har vært hemmet av dårlig veinett og liten skolekapasitet. Men den nye Gulskogen skole vil være med å legge til rette for vekst. Det er planlagt 1.500- 1.600 nye boliger fordelt på fem-seks boligfelt på Gulskogen. Det betyr at befolkningen kan fordobles i løpet av noen år. Det store butikksenteret, Gulskogen Senter, tiltrekker seg kunder fra hele byen og det fører ofte til trafikkproblemer. Senteret planlegger utvidelser og i tillegg skal Liedl bygge en butikk like ved. Kommunen mener at veinettet skal tåle de planlagte utbyggingene, men mange er skeptiske til det. Innbyggertallet i dag er 3.812 (01.01.2003) Bare Skoger har færre innbyggere av Drammens bydeler.

Bildet over viser lønnealléen på Gulskogen gård som er 265 meter lang!

Kart over Gulskogen

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon", kommunens nettsider og DT 2. mars 2004
Oppdatert: 31. august 2004