Opprinnelsen
Rett nedenfor Gjetergaten var det et nes ved elvebredden en gang i tiden. Navnet var Brakanes og her var det båtplass for gården Brakar som lå rett opp for Gjetergaten. Vi vet at denne gaten var en forbindelse mellom Brakar og Brakanes i middelalderen. På 1500-tallet var Bragernes en felles betegnelse på området omkring som ble kalt Bragernes len eller fogderi. Selv om området ble kalt Bragernes len, så hørte det inn under Akerhus stift og jurisdiksjon, og var en del av Lier. Det var først da tømmerhandelen og eksporten tok seg opp fra cirka 1500, at Bragernes mer og mer utviklet seg til en by. I 1715 fikk Bragernes kjøpstadsrettigheter men var likevel underlagt Christiania helt fram til 1800.

Fra ladested til by
I 1650 var både Bragernes og Strømsø vokst til å bli betydelige bymessige områder. Det bodde 500 mennesker på Strømsø/Kobberviktangen, og det var 700 innbyggere fordelt på 141 gårder på Bragernes. Pga. disse kjensgjerningene måtte kongen motvillig opprette to nye ladesteder: Bragernes og Strømsø. Fra gammelt av hadde Bragernes vært underlagt kjøpstaden Christiania, og Strømsø var underlagt Tønsberg. Disse to kjøpstedene hadde sine interesser i Drammen bl.a. fordi de hadde skatteinntekter herfra. Dette førte til sterke motsetninger mellom dem, men i Christiania fikk de gjennomført at hele Drammen skulle underlegges dem.

Noen år etterpå, i 1662, sto Daniel Knoff i spissen for en aksjon som prøvde å få kong Fredrik III til å godkjenne Drammen som egen kjøpstad. Til gjengjeld ville de kalle den nye byen "Fredrikstrøm"! Det oppnådde han ikke, men likevel ble bydelene slått sammen til en bykommune. Byen var riktignok underlagt Christiania, men med like rettigheter og med egen magistrat. I praksis fungerte dette likevel som om byen var slått sammen til en kjøpstad.

Men da Gyldenløve ble stattholder i Norge i 1664, ville han ha inntektene fra Strømsø for seg selv. I 1678 skilte han derfor Bragernes og Strømsø. Byen hadde da vært samlet i 16 år, og det skulle gå 133 år før byen igjen ble samlet.

Byvåpen
På bildet øverst til venstre ser vi Bragernes bysegl fra 1715. Dette seglet er modell for Drammens byvåpen slik vi kjenner det i dag. De latinske ordene "In fide et justitia fortitudo" betyr på godt norsk "I troskap og rettferdighet ligger styrke". Da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til en by i 1811, ble Bragernes bysegl uten forandringer brukt som Drammens byvåpen. Senere ble byvåpenet forandret flere ganger fram til dagens versjon, men ordene og symbolene er de samme.

Kirke
Først i 1628 ble den første kirken bygd på Gamle Kirkeplass men Frogner kirke i Lier var fremdeles hovedkirke. I 1655 flyttet sognepresten til Bragernes, og i 1723 ble byen eget prestegjeld.

Beitemarker
Hannibal Sehested overlot i 1650 gårdene Brakar, Tveitar og Lajord med jorder og utmark til beboerne på Bragernes. Da fikk de endelig beitemark for kuene sine. Dette hadde lange vært et stort savn. Disse områdene ble senere kjøpt opp av Drammen kommune.

Brann
I Per Otto Borgens "Byleksikon" er det registrert 14 bybranner. Den verste av dem alle brøt ut på Bragernes i juli 1866. Storbrannen 12. og 13. juli 1866 startet egentlig 11. juli på Losjeplassen da 12 bygninger brant ned. Dagen etter brøt det ut brann i Waagards eiendom i Øvre Storgate, antakelig i en sidebygning hvor det var et strykeri. Det var sterk nordavind den dagen, og det meste av Bragernes sto etter hvert i flammer. Ilden nådde snart kirken som da sto på Gamle Kirkeplass. Sogneprest Jørgen Moe (eventyrpresten) knelte i bønn foran alteret og det var med nød og neppe folk klarte å dra ham ut av kirken før det var for sent.

Blant andre bygninger som ble ødelagt av brannen, var prestegården, apoteket, fengslet, rådhuset, teateret, telegrafen, sparebanken, Kreditkassen, Børsen, posthuset, tre hoteller, byens to aviser med trykkerier, flere dampsager, tøyforretninger, restauranter og sjøboder. Flere store trelastlagre brant også opp. Ingen omkom i brannen, men over 5000 mennesker ble husløse. Det ble satt opp en teltby for disse på Albumløkka bak det gamle rådhuset. Noen ble innkvartert i skolebygninger og kommunen kjøpte i tillegg et fjøs og en sjøbod for å få plass til alle.

Bragernes bygges opp igjen
Det ble straks satt i gang arbeid med en ny reguleringplan for området som bl.a. skulle hindre nye storbranner. I årene som fulgte ble Bragernes bygd opp med brede gater og plasser som skulle hindre branner i å bre seg. Dessuten ble brannvesenet og vannforsyningen forbedret. Det ble reist flere flotte bygninger som f.eks. teateret, børsbygningen og Bragernes kirke. Dessuten ble det kjempestore Bragernes Torg anlagt.

Næringsgrunnlag
Den viktigste næringen gjennom tidene har vært tømmer, trelast, sagbruk og celluloseindustri. Dette er beskrevet andre steder på "drammenshistorie.com" Mer. Men det oppsto også annen slags slags håndverksindustri tidlig. Boys krittpipefabrikk starter i 1753 ved Lilleparken, hvor også Amund Faye i 1787 starter Norges første seilduksfabrikk. I 1760 startet Bruun sin Fajansefabrikk i Gropa. Særlig innen nærings- og nytelsesindustrien kom det en rekke småbedrifter som tobakkspinnerier, cikoryfabrikasjon, samt brennerier og destillasjoner. Schwenche var den første i landet som laget sprit av poteter fra 1804. I årene fra 1737 til 1908 ble det holdt marken med stor tilstrømning fra distriktet omkring.

Bragernes i dag
Bragernes har i dag 9.815 innbyggere (01.01.03) og er byens viktigste område på mange måter. Det er noe industri på Brakerøya, og vi finner 2 butikksentra (CC og Glassmagasinet), 2 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 3 bo- og servicesentra. Bragernes er sentrum for byens uteliv som er konsentrert omkring Bragernes Torg. Torget og den idylliske elveparken er også vakre områder å bevege seg i. Dessuten er den nære naturen i Bragernesåsen velkjent. Du kan gå tur til Åspaviljongen eller kjøre til Spiraltoppen som er full av turmuligheter og historiske minner. Men Bragernes er også utsatt for miljøforstyrrelser. Motorveibrua er snart utvidet til fire felter og man kan forvente ny bru med biltrafikk ved Øvre Sund i 2007. Men den ferdige Bragernestunnelen har allerede avlastet trafikken i bydelen en god del. På kultursiden har vi bl.a. det gjenoppbygde Drammens Teater, Elvefestivalen og den årlige Wold cup i ski-sprint.

Kart over Bragernes

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon" og "Drømmen om Drammen", kommunens nettsider, DT 17. februar 2004 og DT 9. mars 2004.
Oppdatert: 31. august 2004