Skoger gamle kirke

Bilder utendørs / innendørs
Tilhørighet og eierforhold
Skoger prestegjeld er delt i to sokn: Konnerud og Skoger. Begge menigheter har to kirker. Skoger gamle kirke lå under hovedkirken i Sande fram til 1732. Da ble Skoger eget prestegjeld med Tangen som anneks. Tangen ble skilt fra Skoger og kom under Strømsø i 1845. Samtidig ble Strømsgodset overført fra Bragernes til Skoger prestegjeld. I 1938 ble Strømsgodset skilt ut som eget prestegjeld. Konnerud kirke har alltid vært et anneks til Skoger. Skoger gamle kirke ble overtatt av grev Wedel Jarlsberg i 1678, og den ble solgt videre til bygdas bønder i 1757. Gårdene måtte bidra til kjøpet alt etter størrelsen på gården. Det tok 33 år før hele kjøpesummen var betalt. 2-3 bønder ble valgt til å bestyre kirken. Slik var ordningen frem til 1822. I 1838 fikk formannsskapet denne oppgaven. Dette var hovedkirken i Skoger frem til 1885 da den nye Skoger kirke ble innviet.

En Olavskirke med forskjellige inntektskilder
Kirken ble bygget omkring 1220 og er uten sammenligning den eldste bygningen i Drammen. Nummer to er Strømsø kirke fra 1667. Den er viet til Olav den Hellige og var gjennom lange tider en valfartskirke. Første gang vi finner kirken omtalt, er i pave Nuntius' regnskapsbøker fra 1327. I de senere årene er det funnet rester av brent treverk under kirken. Ut fra dette funnet kan man spekulere på om det har stått en trekirke her tidligere som har brent. Skoger gamle kirke er nok opprinnelig bygget som gårdskirke for gården Hanevold, for i biskop Eysteins jordebok fra ca. år 1398, kalles kirken også "Hanaváls kirkia i Skógarbygd." Eystein skriver at Skoger kirke hadde inntekter fra 35 gårder og gårdsparter i Skoger og bygdene omkring. Det hendte også at folk testamenterte gaver til kirken for at presten til gjengjeld skulle holde sjelemesser over dem når de en gang døde. En annen inntektskilde som fungerte lenge, var utleie av kirkekyrne. Kirken eide nemlig 6-7 kyr som ble leid ut mot en årlig godtgjørelse. Denne utleieforretningen opphørte først i 1855 da leietakerne innløste dyrene.
Eksempel på kirkens inntekter et år (1726):
Tiende: 34 Tønder havre, 2 tønder blandkorn, ca 47 daler.
Gårdsparter: I Sande, Skoger og Lier, 9 daler 2 ort 19 skilling
Kirkekuer: 7 kuer, 2 daler 1 ort 8 skilling
Totale inntekter: 60 daler

Kirkebygningen
Som mange andre steinkirker fra middelalderen, har Skoger gamle kirke et firkantet kirkeskip og et lavere og kortere kor som er rett avsluttet. Muren i kirkesipet er ca 1,5 meter tykk bortsett fra vestgavlen som er laget i bindingsverk i 1653. Takrytteren (tårnet) sitter midt på taket. Mot sør har muren to vinduer og en gjenmurt portal. Etter middelalderen var det ganske vanlig i norske kirker å stenge av portalen mot sør, antakelig for å få flere sitteplasser. Etter reformasjonen ble gudstjenestene lengre, og behovet for sitteplasser var derfor større. Koret er også bygd i stein, men murene her er ikke så tykke. Mot sør er det en portal og et vindu. Sakristiet ble bygget i 1753 eller tidligere av laftet tømmer. Det er uvisst når våpenhuset kom til. Kanskje ble det bygd i 1828 da kirken gjennomgikk store reparasjonsarbeider. Opprinnelig var taket tekket med tjærebredd trespon, men i 1652 ble det erstattet av glassert, hollandsk takstein. På den tiden var slike takstein fortsatt sjeldne og dyre og fantes bare på noen hus i byen.

Så langt tilbake vi har kilder om kirken og frem til de seneste årene, finner vi mange beretninger om forfall og stadige behov for reparasjoner. I 1703 fortelles det f.eks. om en delegasjon som kom for å inspisere forfallet og finne ut hva som måtte gjøres. De undersøkte bl.a. "taarn og tag som af den skadelige fugl Hakkespetten i mange huller er opphakket, hvor igjennem sne og regn indblæsis".

I 1748 fikk kirken store skader etter et lynnedslag. Det ble vurdert å rive kirken. Greven søkte kongen om økonomisk bistand til oppbygging og fikk det. I 1753 bygde Anders Torenborg nytt tak med takrytter til skipet. Nytt inventar ble også lagd. Et stykke ut på 1800-tallet begynte kirken å bli for liten for menigheten. I 1841 ble spørsmålet om å utvide kirken tatt opp. En byggmester utførte detaljerte beregninger som bl.a. innebar å fjerne tårnet og rive koret. Det var mye strid om man skulle bygge ut kirken eller bygge en ny litt mer sentralt vest i bygda. De to stridende parter ble kalt "vestpartiet" og "østpartiet". Det var østpartiet som gikk inn for nytt kirkebygg, og de seiret heldigvis.

På 1800-tallet begynte man å tenke på å ta vare på kirkens opprinnelige eller tidligere eksteriør og interiør. Det første større restaureringsarbeidet ble satt i gang av riksantikvaren i 1926 under ledelse av Domenico Erdmann. Senere ble et større restaureringsarbeide avsluttet i 1973. Restaureringskonsulent Odd Helland mente at man ikke skulle tilbakeføre kirken til en bestemt tidsperiode, men beholde endringer og tilføyelser som var gjort senere. I 1998 oppdaget man at de 26 år gamle gulvbjelkene var angrepet av råte. Det viste seg at det var alvorlige råte- og soppskader og skader av borebiller flere steder i kirken. Drammen kommune bevilget 2 millioner kroner og et omfattende reparasjonsarbeide pågikk frem til 2000.

Kirkegården
På 1700-tallet var kirkegården omkranset av laftet tømmer og senere et slags plankeverk. Men dette ble fjernet da kirkegården ble utvidet i 1832. Da ble også det gamle beinhuset revet. Beinhuset ble brukt til å oppbevare skjelettrester som kunne komme fram når nye graver skulle graves. Den nye kirkegården fikk en steinmur. Disse steinene ble kjørt med hest fra Mælenåsen. Det er beregnet at muren veier ca. 300 tonn, og det tilsvarer ca. 800 hestelass. Deler av kirkegårdsmuren er fundamentert på tømmerflåter.

Inne i kirken (Se bilder)
Det er nok ingentig igjen av den opprinnelige innredingen fra da kirken ble bygget bortsett fra alterbordet som er murt opp av gråstein.

Altertavlen er fra 1631. Den er en såkalt baldakintavle i to "etasjer". Bildene i hovedfeltene forestiller korsfestelsen, nattverden, Gud Fader og øverst Guds øye. Nattverden, som er fremstilt i det største feltet, er en variant av Gillis Cognets komposisjon stukket av Jan Muller i 1594. Men her er bildet speilvendt og noe sammentrengt i forhold til originalen. På hver side av "Nattverden" er Troen og Håpet (Fides og Spes) fremstilt. Bildene er profesjonelt utført etter Goltzius-Mathams forbilde. Adam von Breen kan muligns være kunstneren bak bildene. Det mente i hvert fall Domenico Erdmann som ledet restaureringsarbeidet i 1926. Altertavlen fremstår i dag som noe mørk og dyster og burde kanskje vært fargerestaurert.

Kalvariegruppen, en fremstilling av Jesus på korset med Maria og døperen Johannes på hver sin side, er det eldste som er bevart av større inventar i kirken. Gruppen er laget i tiden 1250-1275. Figurene henger over korbuen. Opprinnelig sto figurene på en stokk. Rundt år 1800 ble korbuen utvidet. Da ble det mindre plass over og stokken ble da fjernet. Den eksisterer ikke lenger. Johannes og Maria ble lagt bort, korset ble kappet av både oppe og nede, og dette amputerte krusifikset ble hengende alene. Johannes og Maria havnet på Drammens museum i 1909. I 1972 ble krusifikset bragt til Riksantikvarens restaureringsatelier. Det var konservator Jon Brænne som fikk denne oppgaven. Han slo fast at det var åtte lag med maling på figuren. Da man gikk inn for å samle kalvariegruppen igjen, gikk museet med på å tilbakelevere Maria og Johannes. Disse viste seg å være i ganske god stand. Det ytterste malinglaget på disse tilsvarte malinglag nummer seks på krusifikset og det ble bestemt å beholde dette malinglaget på hele gruppen. Det eneste som er igjen av den opprinnelige malingen er er blodsporet ved linningen til lendekledet. Det ble ikke forsøkt å male noe opp igjen. Det avkappede korset ble restaurert av treskjærer Erik Fridstrøm i Oslo. Korset ble forlenget oppe og nede med tilsammen 79 cm slik at den totale lengden på korset ble som opprinnelig 220 cm. Kristusfiguren er 108 cm høy, Maria 114,5 og Johannes 117 cm høy. Figurene er skåret i eik mens korset er av furu. Kalvariegruppen er nå på plass igjen over korbuen slik den var før, men uten den stokken de opprinnelig sto på.

Prekestolene. Det ble satt opp en prekestol i 1631 sammtidig med altertavlen. Den er borte i dag og de eneste restene som er tatt vare på, er 10 eikeplater fra øvre og nedre sarg med utskjærte bibeltekster. Den nåværende prekestolen i empirestil er fra begynnelsen av 1800-tallet. Det kan tenkes at den gamle prekestolen ble fjernet fordi hjørnene på den var formet som karyatider, altså delvis nakne kvinnefigurer. Dette kan ha virket støtende på noen. Men treplatene med Guds ord på, kunne man selvfølgelig ikke kaste.

Døpefonten er laget av en stor furukubbe. Den er middelaldersk i formen, men motivene er typisk for 1600-tallet. I 1926 ble det avdekket et bilde som fremstilte Jesu dåp. Selve dekoren ble avdekket i 1972 av konservator Terje Nordsted. Det viste seg at det var sterke, friske farger i trekantmønsteret øverst og på midtaprtiet. Døpefonten kom på plass igjen i kirken i 1973. Den regnes for å være praktfull og unik i sitt slag i landsmålestokk.

Orgelet er bygget av orgelbygger Even Andersen Engelstad fra Drammen i 1825. Organist Henry Mathiesen satte det i stand med fire spillbare stemmer i 1955. En fullstendig restaurering ble utført av orgelbygger Ernst Junker fra Sandfjord i 1973. De tre cimbelstjernene på orgelfasaden er ganske uvanlig. Den midterste av disse har klokkespill som drives av en vindmølle når registeret trekkes. Dette klokkespillet er utført av Henry Mathiesen og ble satt opp i 1973. Belgen ligger på loftet. Selve orgelprospektet er malt gråblått med spinkel klassisistisk ranke og en lyre i gull. Orgelhuset er bygd i furu og beiset med mahognyfarget oljebeis for å se ut som edlere treverk.

Galleriet slik vi ser det i dag, er hovedsaklig fra 1651, men det var et mindre galleri før den tid også. Gallerifrontene var gråmalte da Domenico Erdmann startet sitt restaureringsarbeid. Han fjernet overmalingen og fant malerier som fremstilte Jesus med seks apostler på hver side. I tillegg finner vi et bilde av kong David, kong Olav den hellige og en blomsterurne. Under apostlene er trosbekjennelsen skrevet. Himlingen under galleriet er dekorert med en meget sjelden rankemaling. Det er renessanseranker med stjernestråler og korsformede blomster. Fargen på mønsteret er rødbrun. Det har også vært blå og grønne farger, men disse har ikke vært lysekte og har derfor forsvunnet.

Kirkeklokkene er støpt i bronse. Den minste, 62 cm høy, er fra middelalderen og er noe langstrakt i formen. Den største er 64 cm høy og har innskriften: "ME FECIT PIETER ROCKERS AMSTERDAM ANN 1754 SCHOVGE KRIHES (sic) KLOCHE"

Lysekroner. Det er to lysekroner i kirken, en i skipet og en i koret. Lysekronen i skipet er åttearmet. Den har en stor kule med inskripsjon: "DENE LYSE KRONE ER FERERET TIL DENNE SKAUSBY KIRHE GUD TIL ERRE OCH KIRCHEN TILL EN LIDEN SIRREDT AFF DYDIGE MATRONE METTE HANS WICKMANS KONGL. MAYTT SALMAGER KIERRESTE VDI KOBBENHAVVEN ANNO 1692 DEN 12 MAY". Det er også et skjold hvor det er malt med gult på hvit bunn:"IENS MADSEN SIDSEL MONS DAATER SKOV 1693" Lysekronen i koret er tolvarmet. Den er nevnt i 1731 men regnes for å være mye eldre.

Kirkeskipet er en seilskutemodell som er gitt i gave til kirken. Den er laget av Paul Jensen, som var en krigsskadet sjømann fra Tangen. Skipet kom på plass i 1816. Det har tre master og fokkrå og sorte kanoner i porter. . Det er 91 cm langt med rå og 89 cm høyt. Like etter annen verdenskrig ble skipet pusset opp av en gammel seilskuteskipper som het Martinsen i følge kirketjener Juel Mehlen i 1982.

Minnetavlen (epitafiet) henger over inngangen til sakristiet. I 1970-åra ble fargene rekonstruert av konservator Terje Nordsted. Selve korsfestelsesgruppen er laget av metall. Kristus er støpt og Maria og Johannes er uthamret. Rammen rundt har trolig vært ramme på et 1600-talls maleri og er typisk barokk i stilen. Treskjærer Erik Fridstrøm har også bidratt til å sette epitafiet i stand. Innskriften er slik: "Gud til ære og Kircken til Prydelse Foræret af Erlige Matrone Ingeborg Sal. Lars Hanssen Anno 1713"

Blyskrinet. Under reparasjon av tårnet ble det en gang funnet et skrin av bly. I dette skrinet var det et ark hvor det sto skrevet med blekk i gotisk skrift: "Denne Kiærke er Først Byget i Kong Ole den Helliges Tid og derfor kaldet Templum Olai omtrent 1006". Skrinet befinner seg i dag i Drammens museum.

Kirken i dag
Etter omfattende reparasjoner , særlig i 1960-1972, men også i 1999-2001, er den gamle kirken igjen tatt i bruk til alle kirkelige handlinger. Særlig er den blitt populær som vigselskirke og til konserter og sommerandakter. Men årets store begivenhet i kirken er Olsokstevnet siste søndag i juli. Da møtes folk til gudstjeneste og etterpå et godt gammeldags "kirkebakketreff".

Du kan se flere utendørs bilder av kirken her
Innendørs bilder finner du her

Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad
Kilder: To artikler fra Rundtom Drammen 2, 2000: Odd Helland: "Interiør fylt av overraskelser" og Jo. Sellæg: ""Hanavals" kirke i Skoger", Sigrid og Håkon Christie: "Norges kirker - Buskerud 2" og Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon II".
Oppdatert: 20. november 2005

Stort bilde

Kirker