Kirken tilhører Skoger prestegjeld. Dette prestegjeldet er delt i to sokn: Konnerud og Skoger. Frem til 1723 hørte Skoger og Tangen under Sande prestegjeld. Konnerud er et område som ligger på sørsiden av byen i 2-300 meters høyde og har vært et viktig utbyggingsområde for byen i de senere år.

Konnerud gamle kirke ble bygd i 1858. Arkitekten het Hanstein. Kirken har 300 sitteplasser og ett galleri. Kirken er en langkirke i tre. Den ble restaurert i 1958.

Forhistorie - I det gamle gruvesamfunnet på Konnerud var det høy dødelighet. Begravelsene måtte foregå i Skoger kirke, og det ble et tidkrevende og kostbart avbrekk i verkets daglige drift. Det ble søkt om å få kirke og kirkegård på Konnerud, og i 1737 fikk grev Fredrich Anton Wedel Jarlsberg, ved kongelig resolusjon, tillatelse til å anlegge en kirkegård og bygge en liten kirke på Svarterud gård. Kirkegården ble straks anlagt der den nå ligger, men kirke ble ikke bygget pga. pengemangel. Det ble imidlertid holdt prekener, bl.a i grevens gård. Var presten forhindret fra å komme, leste klokkeren fra en postille som verket hadde. Ved dåp og nattverd måtte de til Skoger kirke.

Først i 1760 ble det bygget et lite kapell ved kirkegården. Det ble bygget som en låve, men hadde 6 vinduer. Innvendig hadde de noen enkle benker, en prekestol og et alter. Det var hverken altertavle og sakramenterkar der, så dåp og nattverd måtte fortsatt foregå i Skoger. Det var heller ingen tårn eller spir, men klokkene hang utenfor kirken. I 1777 fikk greven en rapport om hvor dårlig forfatning kapellet var i. Han satte da igang utbedringer og bekostet selv det meste. Befolkningen samlet inn penger til altertavle og sakramentkar, og det ble søkt om tillatelse til å forette dåp og nattverd her. Dette ble innvilget samme år, men først i 1794 fikk huset et tårn med kirkeklokker. Kirken ble dårlig vedlikeholdt, og midt på 1800-tallet var den nesten falleferdig. Da ble den revet, og ny kirke ble bygd.

Inventar - Altertavlen har tittelen "Jesus og Nicodemus" og er laget av pofessor Niels Dahl i 1915. Prekestolen er fra 1790 - altså mye eldre enn selve kirken. Døpefonten er laget i tre av Magnus Nilsen i 1941, mens selve tinnfatet er fra 1766. Prekestolen er fra 1790 og kirkesølvet (kalk og disk) er fra 1760. Kirkeklokken kommer fra O. Olsen Nauen, Tønsberg, 1858. I kirkeklokken finner vi inskripsjonen "Lyd til Herrens pris og ære". Altertavlen er fra før 1790 mens orgelet er elektrisk/pneumatisk og laget av brødrene Jørgensen i 1958.

Du kan se bilder av kirken her

Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad

Kilder: http://drammen.kirker.net , Konnerud gamle kirke og Tor Adler Knudsen "Timer i Drammen"