Sagnet forteller at vikingehøvdingen Brager gikk i land ved Brakanes for over tusen år siden, bygde seg en borg og slo seg ned der. Man skal ikke se bort fra at sagnet er sant og at navnet hans er opphavet til bydelsnavnet "Bragernes". I en avisartikkel fra 1880-åra fortelles det f.eks. om en sidevei i Bragernesåsen "hvor ruinerne af en gammel borg - måske kong Brages - sees øverst i dalen." Disse ruinene er imidlertid borte nå.

Vikingene (ca. år 800-1000) bygde hus av tre hvis det var lett og få tak i. Ellers brukte de andre materialer som stein, torv og leire. I husene var det jordgulv, og ofte strødde de halm på gulvet, for at det ikke skulle være så rått og kaldt der. På store gårder, kunne det være mange hus. De spiste og sov i hovedhuset, det var hus til trellene, fjøs, stall, hus til sauer, geiter og griser, og smie og stabbur. I hovedhuset var det et ildsted midt på gulvet. Det var der kvinnene lagde maten, og der kunne man varme seg når det var kaldt. Røyken fra ildstedet slapp ut gjennom et hull i taket (ljore) rett over. Det var ingen vinduer den gang, bare små glugger for å slippe inn lys. Inne i huset var det bord og benker langs veggene, der de også sov.

I tiden etter vikingtida - i gammelnorsk tid (1050-1350) - ble det ryddet mange "rud"-gårder ved de gamle gårdene. Se ellers oversikt over gamle gårdsnavn.

Det skulle gå lang tid før det ble reist en kirke i Drammen sentrum. Skoger gamle kirke fra ca. år 1200 er den eldste kirken vår. I gammel tid var det imidlertid ingen hovedkirke i byen. Skoger gamle kirke og Tangen kirke fra 1696 lå begge under hovedkirken i Sande. Ellers var Frogner kirke i Lier hovedkirke for hele Drammensdalen! Den første kirken i byens sentrum, kom først i 1628 på Gamle kirkeplass på Bragernessiden. Det var en liten trekirke, og i 1667 kom det også en kirke på Strømsø.

Årene 1550-1650 var den første storhetstid for trelasthandel, og det var i denne perioden Drammen virkelig begynte å ta form av en by. Husene var for det meste lave, laftede tømmerhus. Langs elva ble det stadig tettere med sjøboder. Bak sjøbodene kunne man ta seg fram med hest og vogn. Innenfor der igjen lå kontorer, bolighus og videre åkrer og enger mot åskanten.

I 1945 var det rundt 100 hus fra 1600-tallet i Drammen. Siden da er mange gamle hus revet ned eller ødelagt av brann. I dag (2003) er det bare rundt 20 av dem igjen. Senest i fjor ble Tordenskjoldsgata 50 fra 1624 (!) nesten ødelagt av brann. Restene er revet. Det eldste huset som fortsatt er i bruk til boligformål er den praktfulle Cappelengården i Tollbugata på Strømsø.

Se bilder av hus i Drammen fra før 1700

Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad
Kilder: Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen", Per Otto Borgen: "Drømmen om Drammen", artikler på dt.no og et par andre Internettkilder.