Omkring år 1900 kom jugendstilen (art nouveau) med sin spesielle dekor og lette, bølgende linjer. I Drammen er det ikke mange eksempler på denne stilen, men badet på Grev Wedels plass er et fint eksempel (se bilde). I årene rundt første verdenskrig tegnet arkitekten Christian Fr. Arbo noen av byens flotteste hus som f.eks Borgen på Toppenhaug og Frimurerlosjen på Gamle Kirkeplass (se bilde). Senere la Arbo om stilen til funkisstil.

"Funkis" er en forkortelse for funksjonalisme - dvs. at hus skulle være praktiske å bruke for de som bodde der. Alt overflødig ble forkastet. I Løkkebergene og i Hans Hansens vei finner vi en del villaer i funkisstil. Etterhvert fikk vi også "folkefunkis" til vanlige bolighus. I 20- og 30-åra var dette en populær stil. Det var gjerne to-etasjes hus med vinduer i hjørnene og runde vinduer i trappeoppgangen. Mange hadde buet veranda og piper utenpå veggen. Blant forretningsbygg i funkisstil har vi f.eks Rostockgården ved torget tegnet av arkitekt Bjarne Tinn Syvertsen i 1935.

Den første boligblokka i byen kom altså i 1939. Etter at boligbyggingen stoppet opp under krigen og i de nærmeste årene etter, ble det tatt et krafttak for husbygging i 50-åra. Husbanken ble opprettet og vi fikk Drammen Boligbyggelag. Nye boligfelt i flere deler av byen kom til. På 70-tallet kom det fram en del kritikk mot boligbyggingen: Husbankhusene var svært like og det ble lite variasjon, og det ble bygd for mange og for høye boligblokker. I de siste 20-30 åra er det imidlertid blitt lagt til rette for mer variert stil. Dessuten har vi sett en positiv tendens mot byfornyelse - dvs. at man tar vare på og restaurerer gamle hus.

Se bilder av hus i Drammen fra 1900-tallet

Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad
Kilder: Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon, Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen" og Artemisia