I 1808 var Strømsø rådhus ferdig. Men bare tre år senere ble sammenslåingen med Bragernes gjennomført, og man vedtok å bruke rådhuset på Bragernes som rådhus for den nye byen. Det nesten nye rådhuset på Strømsø ble like etter brukt som lokaler til drammens første videregående skole. Senere ble det sammenføyd med dagens Strømsø videregående skole.

I 1807 startet Napoleonskrigene og vi fikk en sterk nedgang i handel og velstand i noen tiår. Byggevirksomheten avtok. Etter brannen 11. juli 1866 ble det jobbet meget hurtig og intenst med nye regulerings- og bygningsregler for Drammen. De vedtak som ble gjort i løpet av 1866 ble avgjørende for hvordan byen skulle se ut fram til nå. For å hindre nye bybranner fikk vi "murtvang", men unntak ble gjort for trehus med maks høyde fem meter. Slik oppstod det typiske "Drammenshuset" som det fortsatt finnes noen av. Det ble også bestemt at byen skulle ha brede gater og store plasser. Den brede Erik Børresens gate og Gamle Kirkeplass er egentlig branngater. Dessuten skulle Bragernes torg utvides. Alt i alt skulle byen gjenoppstå på en praktfull måte.

Etter brannen ble det bygd nytt rådhus overfor brannvakta som hadde overlevd brannen. Rådhuset ble bygd i samme stil som brannvakta (historisme) med murstein og tårn. Ellers var det mye strid om hvor kirken skulle gjenoppbygges. På grunn av de vanskelige grunnforholdene nær elva, ble det bestemt å bygge Bragernes kirke på Albumløkka bak Bragernes torg. Etter brannen sto fortsatt tårnet til den gamle kirken igjen, for det var bygd av stein. Det var mye diskusjon om det skulle tas vare på eller ikke. Dessverre ble det bestemt å rive det.

Av de best bevarte bygningsmassene gjennom 1800-tallet har vi handelsbygningene i Tollbugata omkring Cappelengården, og de praktfulle lystgårdene. Disse lystgårdene har trekk av flere stilarter (barokk, empire, Louis Seize-stil o.a.)

Sveitserstilen finner man spredt omkring i byen i flere villaer. Tanken bak denne stilen var å legge vekt på sunnhet, lys og luft. Slike hus hadde ofte høye grunnmurer for å beskytte mot vann og for å få kalde kjellere. På 1800-tallet var også verandaene viktige. Første etasje hadde gjerne innebygd glassveranda - ofte med farvet glass i små ruter. Mens i annen etasje var verandaen åpen, slik at man kunne lufte sengetøy der. En variant av sveitserstilen var "dragestilen". mot år 1900. Her var det litt grovere tømmervegger og dragehoder på taket i gavlen. Forbildet var den gamle norrøne kulturen. I Drammen er Heia gård mest kjent i den stilen.

Flere bilder av 1800-talls hus i Drammen

Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad
Kilder: Odd W. Thorson: Drammen II og III, Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen", Per Otto Borgen: "Drømmen om Drammen" og Artemisia