Videre innover mot åsen var det jorder og løkker med gårdsdrift. Mange handelshus drev sjøboder på den ene siden av eiendommen og gårdsdrift på den andre siden mot åsen. I tillegg hadde de største handelshusene en gård lenger ut på landet som leverte kjøtt, egg, melk, ved osv. Disse gårdene "på landet" ble etterhvert ofte brukt som sommerbolig av kjøpmannen. Derfor ble flere av disse gårdene bygd ut, og fremsto med mye pomp og prakt etter hvert. Slike gårder ble gjerne kalt "lystgårder". Les mer om disse her.

Velstandsøkningen på 1700-tallet viser seg også i bygningsstilen. Husene fikk svalganger, overbygde portrom og karnapp ut mot gata. Riktig flott var det med en annen etasje som var bredere enn første etasje slik at den stakk ut over etasjen under. Mange av de gamle husene er ødelagte av branner, I Konggata finner vi imidlertid noen restaurerte hus fra denne tiden. De tilhørte ikke de mest velstående i byen, men i dag er denne gata en idyllisk oase i byen. Se bildene (link under).

Området omkring Cappelengården (fra 1697) i Tollbugata, er et meget godt bevart forretningsstrøk fra 1700-tallet. Flere av husene i dette området er fredet. Det gjelder f.eks Lærumgården, Bangegården og Cappelengården.

Se bilder av 1700-tallshus i Drammen

Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad
Kilder: Odd W. Thorson: "Drammen II" og Tor Adler Knudsen "Timer i Drammen"