Byhistorie 1800-tallet

De gyldne år for borgerskapet (1790-1806)
De gode økonomiske tider hadde ført til at flere rike familier skaffet seg sine egne lystgårder litt utenfor byen. Dette var gjerne gamle gårder som ble ominnredet og tilpasset en luksuriøs tilværelse i sommermånedene. De mest kjente av lystgårdene er Gulskogen, Austad, Frydenhaug, Marienlyst, Hotvet, Sundhaugen (tidligere Blochehaugen) og Bloch-Berskaug. Les mer om lystgårdene.

Bragernes og Strømsø blir slått sammen til en by i 1811
Etter mye frem og tilbake gjennom et par hundre år, ble endelig Bragernes og Strømsø slått sammen til en by 19. juni 1811. Frem til da hadde det vært et sant virvar i bydelenes historie. Vi har omtalt ladested, kjøpstad, ulike typer kjøpstadsrettigheter og sammenslåinger. Strømsø hadde fått nytt rådhus i 1808, og dette ble brukt frem til sammenslåinga i 1811. Bragernes hadde et stort og velutstyrt rådhus der Håndverkerforeningens gård ligger i dag. Dette ble brukt som rådhus for den nye byen fra 1811. Men huset brant ned i 1817. Etter dette kom flere provisoriske løsninger frem til 1871, da det nåværende rådhuset ble reist rett overfor brannvakta. Som bysegl valgte man i 1811 å bruke det gamle Bragernes bysegl fra 1715. Siden da er byseglet forandret flere ganger, men hovedelementene er de samme som i 1715. Bilde med forklaring av symboler finner du her.

Styre og stell
Byenes styre i Norge har forandret seg mye gjennom tidene. Siden innføringen av eneveldet i 1660/61 har borgermestre og rådmenn vært kongelige embedsmenn i de store byene under tittelen "magistrat". I de mindre byene fungerte byfogden som magistrat og han styrte byen ganske eneveldig. Byfogden i Drammen fikk store ansvarsområder å ta seg av: Han var dommer, leder av tinglysningsvesenet, politimester, skifteforvalter, notarius publicus, magistrat og skattefogd. Han skulle dessuten ha tilsyn med all handel og med skjenkesteder og vertshus. De eligerte menn utgjorde et slags "formannsskap" allerede under eneveldet. I 1663 valgte borgerskapet i Drammen sine første 12 eligerte menn. I 1770 kom regler og forskrifter for de eligerte menn, og fra 1774 brukte de sitt eget segl med byvåpen og innskriften: "Bragernes Byes Sex Mænds Segl". Etter hvert fikk også Strømsø sine eligerte menn. De eligerte menn hadde rådgivende stemme, særlig i økonomiske saker. Formannskapslovene fra 1837 bestemte at hver kommune heretter skulle ha et formannskap, et kommunestyre og en ordfører. Denne loven avsluttet ordningen med eligerte menn.

Økonomiske forhold
Etter gode økonomiske tider på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, kom det et kraftig tilbakeslag da Danmark/Norge ble dratt inn i Napoleonskrigen (1807-1814). I løpet av disse sju harde årene, ble den opptjente kapitalen brukt opp og det kom en tid med kapitalmangel, vanskelig avsetning og et ødelagt pengesystem. Først på 1830-tallet begynte oppgangen. I 1836 var trelasthandelen igjen oppe på samme nivå som i 1806. En ny type nøysomme, påholdne og driftige forretningsmenn gjorde seg gjeldende. De gamle, rike familiene med sin overdådige levemåte, var gått til grunne. Oppgangen i trelasthandelen, skipsbyggingen og rederinæringen fortsatte i 1840-åra. I tillegg oppsto en rekke nye industri- og håndverksbedrifter. Sagbruksprivilegiene opphørte i 1860 og det ble fritt frem for alle som ville drive sagbruk. På den tiden kom dampsaga for fullt inn på markedet. Omkring 20 dampsager ble bygd i Drammen i løpet av 1860- og 70-tallet. I perioden 1870-1895 derimot var det en langvarig internasjonal konjunktur preget av fallende priser. Vi fikk en rekke konkurser og nedleggelser. Dette kom som et sjokk på mange, særlig da et av byens mest ansette firmaer, stadshauptmann Joh. J. Schwartz åpnet konkurs i 1877. Et par skipsverft måtte også innstille, og vi fikk mange arbeidsledige. De fleste av de som fortsatt hadde jobb, måtte finne seg i at lønna ble satt ned. Det toppet seg med en dramatisk streik i 1881. Soldater ble innkalt fra Kristiania, og på det berømte torvslaget ble tre mennesker drept av kuler og bajonettstikk. Siste del av 1800-tallet bar også preg av en vanskelig omstillingstid. Skipene gikk over fra seil til damp og trelastnæringen fikk nye utfordringer i moderne papir- og celluloseindustri.

Skipsbygging og rederivirksomhet
Baglerhøvdingen Reidar Sendemann bygde antakelig to skip på Bragernes i år 1206. Den neste båten av betydning som ble bygget i Drammen, var "Maria", som ble bygget ved Knoffs skipskran i 1670/71. Det ble bygd flere båter på 1700-tallet, men det var først med Erik Børresen (1785-1860) at det ble fart på skipsbyggingen. Han var en av landets største skipsredere og bygde sine båter på eget verft, som lå lå ved enden av Erik Børresens allé. Børresen var en foregangsmann innnen skipsfart, og i 1840 rundet hans "Præciosa" Kapp Horn som første norske båt. Mer om Erik Børresen her. Andre verft i Drammen: Lorentzenverven kom i gang rundt 1850 ved Mads Wiels Plass. Jens Jørgensen og Sven Knudsen kjøpte Holmen verft i 1855 og drev dette til 1880. Rederiet Bruusgaard Kiøsterud ble stiftet i 1888. De var blant de første som gikk helt over fra seil til damp og ble blant landets største rederier. Mer om sjøfartshistorie.

Infrastrukturen

I løpet av 1800-tallet ble samfunnet mye bedre organisert på alle plan. Da det nye rådhuset ble reist i 1871, ble det plass til både bystyresal, rettssal, politivakt og arrestlokaler der.
Den første telegraflinjen mellom Kristiania og Drammen ble åpnet i 1855, og i 1880 ble byens første telefonnett åpnet med 20 abonnenter. Det ble stadig utvidet og i 1896 ble Drammen tilknyttet Rikstelefonen.
Det første frivillige brannkorpset kom ca. år 1700, men først i 1816 ble det opprettet en fast vaktstasjon. Året etter ble brannposten i Bergstien, som fortsatt står der, etablert med fire brannkanoner. Kanonene skulle varsle befolkningen i tilfelle brann. Siste gang det ble varslet brann her, var i 1912. Første regulære brannkorps med faste ansatte kom i 1864.
Vannforsyningen kom fra elva, brønner og bekker. Fra oller og oppkommer ble vannet ført gjennom rør til vannposter på gårdsplassene. Det var bare en offentlig vannpost på Bragernes i 1817. I årene 1862/63 ble det bygd et offentlig vannverk med Kloptjern som vannkilde. Snart ble andre tjern også kjøpt inn for å supplere vanntilførselen.
Byens første sykehus kom i drift i 1786 på Brakerøya, og i 1837 ble Madame Cappelens gård ved krysset Tomtegaten/Omstedgaten tatt i bruk som sykehus. Denne bygningen brant i 1866. Året etter ble Collett-gården på Mads Wiels plass tatt i bruk. Det nåværende Drammens sykehus ble bygd i 1884-87 og er blitt utvidet flere ganger senere.
Den første diligenceruten mellom Drammen og Christiania kom i gang i 1810. Dette var en ren postrute og varte ikke så lenge. I 1826 kom det i stand en diligencerute som fraktet både passasjerer og post to ganger i uka. Etter hvert ble det daglige avganger helt frem til jernbanen Kristiania - Drammen ble åpnet i 1872. Den første jernbanestrekningen var imidlertid Randsfjordbanen som ble åpnet i 1866. Dette toget gikk fra Drammen til Hønefoss over Hokksund og Vikersund. Jarlsbergbanen fra Drammen til Skien ble åpnet i 1881. Det første året gikk toget bare frem til Larvik, men året etter var hele linjen ferdig. Mer om transporthistorie .

Aviser
Drammens Tidende var den første avisa som ble gitt ut. Den kom ut fra 1816 til 1832. Senere kom Tiden, Drammens Adresse, Drammens Blad, Buskerud Amtstidende, Luren, Drammens Dagblad og Buskeruds Blad. Alle disse avisene startet sin virksomhet på 1800-tallet. Mer om avisenes historie

Peder von Cappelen (1763-1837)
Peder von Cappelen var en av de mest betydningsfulle menn i byens historie både som politiker og forretningsmann. Sine forretninger som verkseier og trelasthandler styrte han fra Cappelengården. Han overtok Austad gård i 1793 og bygde den nåværende hovedbygningen. Cappelen var en av byens eligerte menn, og han representerte Drammen på det første ordentlige storting. Han har mye av æren for at den første bybrua ble bygd.

Tekst: Per Ivar Søbstad
Oppdatert: 13. august 2004

Kilder: Per Otto Borgen: "Drømmen om Drammen", Odd W. Thorson: "Drammen III", Per Pihl: "Generalplan for Drammen 1966-1990", Per Otto Borgen: "Drammen byleksikon" og Tor Adler Knudsen "Timer i Drammen"

Stort bilde

Byens historie