Her ser vi Hannibal Sehested, som var en av de mektigste menn på 1600-tallet.

Veksten fortsetter, men skogen lider
Fløtingen forandret de økonomiske betingelsene for sagbrukene. Det ga også grunnlag for en ny samfunnsklasse av velstående brukseiere og trelasthandlere, særlig etter at kongen trakk seg ut av trelasthandelen. Bare i tiåret fra 1630 til 1640 ble trelasthandelen tredoblet, og Drammen ble Nordens ledende trelastby. Tidligere kunne bøndene selge tømmer direkte til nederlandske oppkjøpere. Men nå prøvde kjøpmennene i byen å få enerett på handelen, og de lyktes til slutt med det. Bøndene måtte fra 1662 selge til kjøpmennene. De fikk heller ikke lenger lov til å handle varer direkte fra båter som kom til byen. I 1664 var 100 av byens 2.500 innbyggere trelasthandlere! Men all denne velstanden førte til krise for skogsdriften. Store områder, særlig områdene nærmest elva ble snauhogd. Det ble hogd mer enn tilveksten. I 1632 kom det derfor en forordning om at man bare skulle hogge de de trærne som man kunne få sju bord ut av.

Bragernes og Strømsø blir ladesteder, så blir de slått sammen og så blir de skilt igjen
I 1650 var både Bragernes og Strømsø vokst til å bli betydelige bymessige områder. Det bodde 500 mennesker på Strømsø/Kobberviktangen, og det var 700 innbyggere fordelt på 141 gårder på Bragernes. Pga. disse kjensgjerningene måtte kongen motvillig opprette to nye ladesteder: Bragernes og Strømsø. Fra gammelt av hadde Bragernes vært underlagt kjøpstaden Christiania, og Strømsø var underlagt Tønsberg. Disse to kjøpstedene hadde sine interesser i Drammen bl.a. ved at de hadde skatteinntekter herfra. Dette førte til sterke motsetninger mellom dem, men i Christiania fikk de gjennomført at hele Drammen skulle underlegges dem.

Noen år etterpå, i 1662, sto Daniel Knoff i spissen for en aksjon som prøvde å få kong Fredrik III til å godkjenne Drammen som egen kjøpstad. Til gjengjeld ville de kalle den nye byen "Fredrikstrøm"! Det oppnådde han ikke, men likevel ble bydele slått sammen til en bykommune. Byen var riktignok underlagt Christiania, men med like rettigheter og med egen magistrat.

Men da Gyldenløve ble stattholder i Norge i 1664, ville han ha inntektene fra Strømsø for seg selv. I 1678 skilte han derfor Bragernes og Strømsø. Byen hadde da vært samlet i 16 år, og det skulle gå 133 år før byen igjen ble samlet.

Hva betyr de vanskelige ordene: ladested - kjøpstad - magistrat - residens - stattholder?

Tre mektige menn i byen
Tre mektige menn kom til å prege byen på 1600-tallet, Hannibal Sehested (1609-1666), Daniel Knoff (1614-1687) og Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704).

Hannibal Sehested
Hannibal Sehested var stattholder i Norge og gift med kong Christian IV's datter. Han var bl.a. opptatt av å utvikle næringslivet i Norge under et sterkt sentralstyre. Under "Hannibal-feiden", en krig mot Sverige 1643-45, organiserte han en norsk bondehær som la grunnlaget for en senere norsk hær. Sehested grunnla også et norsk postvesen i 1647. Hannibal hadde sett de store utviklingsmulighetene i Drammensområdet, og han fikk kongen til å øve sin innflytelse for å få overtatt store landområder der. Det endte med at han fikk overta Bragernes, Lier, Røyken og Eiker fra rikskansler Urne i bytte mot Faarevejle gods i Danmark.

I 1649 kom Sehested med et viktig forslag til befolkningen på Bragernes : Mot en dobling av leien, ville han overlate gårdene Braker, Tveiter og Lajord med jorder og utmark til felles beiteområde for borgernes og strandsitternes husdyr. Forslaget ble vedtatt. Befolkningen hadde fått sin bymark som de lenge hadde savnet. De tre gårdene ble ikke lenger ført opp i jordebøkene, og de ble snart glemt. Sehested satt en kort tid med ufattelig makt og rikdom. Han eide 319 gårder og hadde også store interesser i mange andre gårder, og han utnevnte selv prester og sorenskrivere. Men allerede i 1652 måtte han gå fra embedet sitt pga. misligheter, og eiendommene hans tilfalt Kronen, dvs. kongemakten. Etter noen år ble han tatt til nåde igjen og fungerte som kongens rådgiver.

Daniel Knoff
I 1650 kom den unge danske handelsmannen Daniel Knoff til byen. Her ble han ansatt som toller. Han så straks store muligheter for skipsfarten ved Tangen. I 1655 ble han ansatt som generalforvalter for det søndenfjeldske Norge. Denne stillingen gjorde ham til en av de rikeste og mektigste embedsmenn i landet. En fjerdedel av de norske statsinntektene gikk gjennom hans hender. Knoff ble byens store foregangsmann på flere områder. I 1663 anla han den første reperbanen på Strømsø med kongelig privilegium. På samme måte anla han i 1667 byens første skipskran. Byens første større båt i nyere tid, "Maria" ble sjøsatt her. Året etter kjøpte han "Det Hasselske Jernverk på Eiker" og en rekke eiendommer i distriktet. Han er likevel kanskje mest kjent for sitt initiativ til å bygge Strømsø kirke. Knoff var selv arkitekten, og han betalte selv en stor del av utgiftene til bygging og utsmykning.

Tragedien rammet familien i 1669. Da døde hans datter Anne Biermann i barselseng. På vei hjem fra begravelsen i Danmark, omkom kona Elisabeth og hans eldste sønn Nicolai i et skipsforlis. Snart etter oppsto også økonomiske problemer for Knoff. Han måtte selge eller pantsette mange av sine eiendommer. De siste årene av sitt liv var han amtmann i Lister og Mandal, i Stavanger og i Romsdal. Men han beholdt gården sin i Drammen, og han døde der 6. mai 1687. Knoff og hans familie ligger begravet under kirkegulvet i Strømsø kirke.

Ulrik Fredrik Gyldenløve
Gyldenløve var kong Christian V's halvbror, og han var stattholder i Norge fra 1664. Det var han som skilte Strømsø og Bragernes fordi han ville ha Strømsøs inntekter for seg selv. Men alt i alt var Gyldenløve den mest avholdte stattholderen i landet i hele unionstiden. Han flyttet sin residens fra Akershus til Bragernes i 1678 og bodde der i to år. Dermed var Bragernes på en måte landets hovedstad i disse to årene. Gyldenløve flyttet inn i Mechlenburggården som var en av landets flotteste bygårder (den gikk tapt ved bybrannen i 1866). I denne tiden fikk vi en storhetstid med "fyrstehoff, kavalerer og trompetfanfarer" (sitat fra Per Pihl). Etter disse to hektiske årene flyttet Gyldenløve til København, men han fortsatte å være norsk stattholder.

Kirker
Det skulle gå lang tid før det ble reist en kirke i Drammen sentrum. Skoger gamle kirke fra ca. år 1200 er den eldste kirken vår. I gammel tid var det imidlertid ingen hovedkirke i selve byen. Skoger gamle kirke og Tangen kirke fra 1696 lå begge under hovedkirken i Sande. Den første kirken på Tangen fra 1696 het forresten Gjenløserens kirke. Ellers var Frogner kirke i Lier hovedkirke for hele Drammensdalen! Den første kirken i byens sentrum, Hellig Trefoldighetskirken, kom først i 1628 på Gamle kirkeplass på Bragernessiden. Det var en liten trekirke, og i 1667 ble Strømsø kirke bygd. Både Hellig Trefoldighetskirken og Stømsø kirke var annekskirker under Frogner kirke.

Tekst: Per Ivar Søbstad

Kilder: Per Otto Borgen: "Drømmen om Drammen", Tord Pedersen "Drammen I", Per Pihl: "Generalplan for Drammen 1966-1990" og Tor Adler Knudsen "Timer i Drammen"