GEOLOGI
1750-800 Ma (millioner år siden)I denne tiden, prekambrium, ble grunnfjellet i Sør-Norge dannet. Grunnfjellet består av gneis, granitt, vulkanske bergarter og sedimentære bergarter som f.eks. sandstein.
550 Ma
Mot slutten av prekambrium var grunnfjellet slitt ned og Norge ble et flatt landområde med
elver som avsatte sand, grus og andre sedimenter. 540-420 Ma (kambro-silur)
Mye av Sør-Norge var dekket av et grunt hav. I denne tiden ble det avsatt leire, kalk og sand. Disse avsetningene ble forsteinet og vi finner dem igjen i dag som skifer-, kalk- og sandstein. Slike felter er grunnlaget for flere gode jordbruksområder som f.eks. Lierdalen og områder på Konnerud og i Skoger. Se geologikartet. Avsetningene inneholder store mengder fossiler etter dyrelivet fra den tiden: trilobitter, brachiopoder, blekksprut og koraller. I kalkstein på Konnerud kan man finne fossile brachiopoder og koraller.
297-240 Ma - Osloriften (perm)
Rundt 300 Ma lå Norge nær ekvator og hadde et varmt og tørt ørkenlignende klima. Rød ørkensand fra denne tiden ble avsatt i Asker og Skiens-området. Det fantes også oaser med høye, bartre-liknende vekster og kjerringrokk-trær. Disse plantene vokste ved innsjøer og stilleflytende elver. Her var det bl.a. øyenstikkere med vingespenn på over en halv meter. Men midt opp i idyllen var en katastrofe på gang: Krefter i jorda startet med å rive og slite i jordskorpa og forsøkte å splitte opp Norge i to deler. Slik ble Oslo-riften dannet. I den svære sprekken som ble dannet i jordskorpa fra Skagerak-området gjennom Oslofjord-området og helt til Mjøsa, sank landområder opptil 3 km ned. Det var voldsom vulkansk aktivitet i området i ca 50 millioner år. Men kreftene i dypet måtte til slutt gi opp forsøket på å danne et nytt verdenshav mellom Øst- og Vest-Norge. Rombeporfyrlava begynner etter hvert å størkne under jordskorpa, og blir bl.a. til larvikitt, en steintype som bare finnes ved Osloriften. Se kart over midtre del av osloriften.
Etter hvert kom en roligere periode hvor smeltene i dypet begynte å avkjøles. Det oppsto en rekke sirkelrunde skjoldvulkaner over magmakamrene. Disse vulkanene så nemlig ut som runde krigerskjold. Da kamrene til slutt ble tømt for smelte, sank vulkanen ned i magmakammeret. Tilbake ble det en sirkelrund formasjon som kalles "cauldron". Slike cauldroner har vi bl.a. ved Drammen og ved Glitrevann. Se kart over omrisset til cauldronen i Drammen. Sporene etter cauldronene ved Drammen og ved Glitrevann er synlige den dag i dag. I popularisert litteratur om emnet, finner vi ofte den feilaktige betegnelsen "caldera" i sted for "cauldron". På dette sene stadiet i riftens utvikling får vi såkalte utviklede bergarter. Smeltene hadde gjennomgått en lang utvikling og var ganske annerledes enn den opprinnelige magmaen. Eksempler på slike bergarter er syenittene i Nordmarka, drammensgranitten og eikergranitten.
Drammensgranitt (bildene over) er Buskeruds offisielle "fylkesstein". Den er en vakker lys, rødlig biotitt-granitt som finnes i et område omkring Drammen og ut mot Hurum. Den er en dypbergart dannet under jordoverflaten ved at magma størknet. Drammensgranitten er derfor en såkalt størkningsbergart i likhet med de fleste typer granitt. Det er de rødlige korn av kalifeltspat som gir granitten den fine rødfargen. Spesielt ved kysten er denne fargen med på å gi landskapet særpreg. Navnet Rødtangen kommer nettopp av fargen på drammensgranitten. Bergarten består av kalifeltspat (rød), kvarts (grå og hvit) og biotitt (sort glimmer). På nært hold kan vi tydelig sjelne disse fargene. I drammensgranitten finnes det en del "druser" dvs hulrom hvor man kan finne sjeldnere mineraler som kan brukes til smykker. Området med drammensgranitt skjærer igjennom det såkalte Oslofeltet som består av foldede kambro-siluriske bergarter.
Drammensgranitten ble dannet i perm for 280 millioner år siden. I randsonen til drammensgranitten finnes det noen forekomster av bl.a. jern, kobber, sink og bly. Denne vakre granitten har vært mye brukt som bygningsstein. Du kan se en fin skål laget i drammensgranitt her.
For spesielt interesserte:
Visste du at du veier mer i Drammen enn i Sarpsborg?
Hvis bergartene i jordskorpen er tyngre enn gjennomsnittet, vil det gi utslag på badevekten (hvis den er ekstremt nøyaktig ;-). Sarpsborg har ingen tyngdeanomali, men det har Drammen! Pga. tunge bergarter som ble dannet under utviklingen av Oslo-riften, har vi en større tyngdekraft i Drammen enn gjennomsnittet for Jorden på denne breddegraden . Vi finner en tyngdeanomali på +10 milligal. Hvis du veier 80 kg i Sarpsborg, betyr det at du veier hele 80,0009 kg i Drammen! Nesten et gram mer ;-) Enda større blir forskjellen hvis du sammenligner med Trondheim, som har en tyngdeanomali på -10 milligal. Det betyr at en 80-kilos drammenser blir nesten 2 gram lettere (uten å anstrenge seg) når han kommer til Trondheim.
1 Gal = 1 cm/s² - enhet for gravitasjon (gjennomsnitlig tyngdekraft: 981 Gal),
1 Milligal = 0.01 mm/s² eller cirka en milliontedel av den gjennomsnittlige tyngdekraften.
Bildene over: Veiskjæring på Fjell og nærbilde av en stein på Geologisk museum. Det siste bildet er tatt av Tom. V. Segalstad.
Se flere bilder av drammensgranitt.
Se geologisk kart over Drammen
Tidslinje
Vil du lære mer om cauldroner?
Jeg har fått følgende tips fra Tom V. Segalstad:
" Den korrekte geologiske betegnelse på disse sirkulære innsynkningsområdene er cauldron.
En caldera er en overflatebetegnelse for et innsunket vulkankrater, og har feilaktig vært brukt om cauldroner i Oslofeltet i populariseringsøyemed.
Se nærmere diskusjon om dette i min artikkel:
Segalstad, T.V. 1975: Cauldron subsidences, ring structures, and major faults in the Skien District, Norway.
Norsk Geologisk Tidsskrift 55, 321-333.
Den grundigste geologiske beskrivelse av disse cauldroner finnes i:
Oftedahl, C. 1953: Studies on the Igneous Rock Complex of the Oslo Region, XIII. The cauldrons.
Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, Skrifter. I. Mat.-Naturv. Klasse, No. 3, 108 pp.
Ramberg har senere foreslått, på bakgrunn av kartlegging av Gaut og Naterstad, at Glitrevann cauldron består av to cauldroner, inntegnet på kart (Fig. 33) i Rambergs avhandling:
Ramberg, I.B. 1976: Gravity interpretation of the Oslo Graben and associated rocks.
Norges Geologiske Undersøkelse 325 (Bulletin 38), 194 pp. + 5 maps.
Det har vært foretatt nyere undersøkelser av danske geologer, spesielt mht. mineraliseringer av molybden i Glitrevann-cauldronen, hvorfra det har vært publisert noen arbeider. Undertegnede har også gjort noe arbeide i Glitrevann-cauldronen, som ikke er publisert ennå."
Drammen og omegn har en egen geologiforening. Se hjemmesiden
Tekst og bilde: Per Ivar Søbstad. Nærbildet av granitten er stilt til rådighet av førsteamanuensis Tom V. Segalstad ved Geologisk museum som også har bistått som fagkonsulent for denne geologisiden.
Tekst og bilde (unntatt nærbilde): Per Ivar Søbstad
Kilder: Universitetets naturhistoriske museer
Oppdatert: 21. juli 2004
