Hjem
Stort bilde
Overskrift - Drammens historie

KORT OVERSIKT OVER BYENS HISTORIE

Tømmerfløteren av Nic. Schiøll Tømmer og plank
Byen ligger ved utløpet av Drammenselva, der elva renner ut i Drammensfjorden. Videre utover ligger verden åpen for sjøfarerne. Følger vi elva innover, finner vi store skogområder, det er trær i massevis! Og hva kan man bruke trær til? Jo, man kan hogge dem ned, kappe, kløyve og bruke dem til brensel, slik det er blitt gjort helt siden steinalderen og huleboernes tid. Eller man kan sage trærne til planker og bord. For planker og bord kan brukes til å bygge hus, båter og brygger. Det har man gjort helt siden vikingetida og før det også! Først hugde man til plankene, men i drammensdistriktet var man tidlig ute med å ta i bruk vannsaga da den ble oppfunnet, antakelig tidlig på 1500-tallet. Trærne kunne altså gi oss hus, varme, båter og mange slags praktiske verktøy.

Men tømmer er tungt å flytte på. I gamle dager - helt fra 1100-tallet - ble tømmeret derfor lempet ned i elva. For elva var en grei medarbeider som fraktet tømmeret gratis ned til utløpet- hvis ingen knabbet det underveis, da! Og det hendte ganske ofte før vi fikk strenge regler for fløting. I Drammen måtte man samle opp tømmeret og sage det til. Det kom båter langveis fra. særlig fra Nederland, som ville kjøpe, for nedover i Europa var det mangel på plank til båt- og husbygging.

En by blir til
Senere bygde vi båter selv for å frakte planker rundt om i verden. Til all denne aktiviteten trengtes det mye arbeidskraft: Tømmerfløtingen krevde mange arbeidere, og det skulle bygges båter, brygger, hus, og man trengte folk til å laste og losse båtene, og ikke minst trengte man sjøfolk. Alle disse menneskene måtte også ha husly, butikker, håndverkere og serveringssteder. Det ble arbeid til mange mennesker. Vi fikk et helt samfunn, og dette samfunnet ble altså til Drammen by etterhvert.

Vel – det er ikke helt riktig ;-) Det tok nemlig lang tid før Drammen offisielt var en by. Drammen var nemlig delt i to av elva, med Bragernes på nordsida og Tangen og Strømsø på den andre sida. For veldig lenge siden var all handel regulert av privilegier – dvs rettigheter til kjøp og salg som var bestemt av kongen. Slike ”kjøpstadrettigheter” var strengt regulert. De bestemte at Bragernes var en del av Christiania (Oslo), og at Strømsø var underlagt Tønsberg. Det ble nesten umulig for de to bydelene å samarbeide fordi de hadde så forskjellige regler å forholde seg til. Det som var lovlig handel på Bragernessiden, var kanskje forbudt på den andre siden av elva. Det ble gjort flere forsøk på sammenslåing. Allerede i 1662 forsøkte man å forene Strømsø og Bragernes til en kjøpstad med navnet ”Fredriksstrøm”! Navnet ble foreslått for å tekkes danskekongen som het Fredrik! Men kongen sa nei. Takk og pris for at vi slapp det bynavnet i hvertfall ;-) I 1715 fikk Bragernes begrensede kjøpstadrettigheter, men var fortsatt underlagt Christiania. Først 19. juni 1811 ble Bragernes og Strømsø offisielt slått sammen til en by.

Navnet "Drammen"
kommer av Drofn, Drafn eller Dramn. Disse navnene ble i middeladeren brukt om hele vassdraget fra Vikersund til Svelviksundet. Rundt år 1600 får selve fjorden betegnelsen Drammen, mens elva ble kalt Eikerelven eller Storelven. Snart etter ble Drammen brukt som betegnelse på de tre ladestedene Bragernes, Strømsø og Tangen.

Sjøfartsbyen
I løpet av 1800-tallet vokste Drammen som sjøfartsby. Erik Børresen, som bare ble kalt ”kong Erik” her i byen, var den største skipsrederen, og han hadde skuter som ble berømte for sine bragder på de sju hav. Drammen ble en av de aller største sjøfartsbyene i landet.

Bybrann
Det har vært mange store branner i byens historie. Den største brannen brøt ut i 1866, og 5000 mennesker ble husløse. Etter brannen ble det innført ”murtvang” for større hus, og byen fikk brede tverrgater og åpne plasser. Bragernes kirke og nytt rådhus ble bygd, og siden da har Bragernes torg med brannvakta, rådhuset og kirken i bakgrunnen vært byens naturlige sentrum og samtidig byens vakre ansikt utad.

Papirindustri
Mot slutten av 1800-tallet vokste det opp en ny industri i byen som skulle få stor betydning i nesten 100 år fremover: Papir- og celluloseindustrien. Snart var det mange slike fabrikker langs elva. Igjen var det altså skogene som skapte grunnlaget for virksomheten. Tømmer ble kvernet og finmalt i fabrikken og forvandlet til cellulose, dopapir, avispapir og silkepapir.

Oppsummering
Trær, sagbruk, plank, papir, båter og sjøfart. Det er nøkkelordene for Drammens historie. Men først og fremst er det elva som har gjort byen vår mulig. Ser vi tilbake på byens historie gjennom mange hundre år, kan vi nesten kjenne en god lukt av nyhogd tømmer og av sagflis, men det er også en tydelig eim av tjære og ramsalt sjø opp i det hele. Da forstår vi også hele grunnlaget for hvordan byen ble til, og vi forstår hvordan kvinner og menn har jobbet for å utvikle byen vår gjennom mange generasjoner.


Tekst og bilder: Per Ivar Søbstad
Kilder: Tord Pedersen "Drammen" og Tor Adler Knudsen: "Timer i Drammen"
Oppdatert: 6. juli 2004
Helleristning på Åskollen Stort bilde