Hjem
Stort bilde
Overskrift - Drammens historie

1700-TALLET

Tollboden på Strøm,sø Her ser vi Tollboden på Strømsø. Utsnitt fra en akvarell fra omkring 1766.

Utviklingen på Bragernes og Strømsø
Byen fortsatte å vokse ganske vilt. Forsøk på å vedta reguleringsplaner førte ikke frem. På Strømsø ble det bygget flere store kjøpmannsgårder i Tollbugata, eller "Fremgaten" som det hette da. I 1715 fikk både Bragernes og Strømsø kjøpstadsprivilegier, men Bragernes var fortsatt formelt under Christiania fram til 1800. Strømsø fikk fulle kjøpstadrettigheter i 1745.

Handelsmenn fra Christiania og Tønsberg hadde jobbet planmessig med å overta trelasthandelen i byen. Midt på 1700-tallet var det bare noen få familier som styrte trelasthandelen. Familiene Moss og Wiel var de fremste. Ved siden av handelsvirksomheten var de også skipsredere. Byen fortsatte å vokse, og det kom også flere håndverkere og andre næringsdrivende til byen. I 1733 ble det midlertidig innført meget strenge regler for tømmerhogging i distriktet. Det ble inført forbud mot å hogge tømmer ovenfor Kverk-hengslet i Eiker, og hogging av tømmer under minstemålet ble straffet strengt. Da disse reglene senere ble opphevet, fikk vi en strerk økning i trelasthandelen. Store lagre ble opprettet i Drammen, og bybildet ble dominert av sjøboder og trelastlagre. Mot slutten av århundret var det mange rike familier i byen som levde et liv i luksus. Noen av familiene bygde lysthus til sommerbruk i utkanten av byen.

Kamp mot Sverige i 1716
Dette året var svenskekongens Karl XII's tropper på fremmarsj i Norge. Ved Gjellebæk i Lier hadde norske tropper tatt oppstilling for å forsvare landet. For å kunne lykkes, var det helt avgjørende at det hurtig ble opprettet forsyningslinjer og et improvisert depot for forsvaret. En "provideringskommisjon" fra Bragernes fikk dette viktige oppdraget, og det var en historisk gjerning at de lyktes med dette. Svenskene ble slått tilbake.

6. april samme år seilte Peter Wessel Tordenskiold inn Drammensfjorden med sin "Hvide Ørn". Dette var under "Den Store Nordiske Krig". På Tangen og Strømsø vervet han mange sjøfolk. To måneder senere seilte han inn i Dynekilen og ødela den svenske flåten.

Gruver og grever på Konnerud
Omkring Konnerudkollen er det funnet mange verdifulle metaller og mineraler, bl.a. sølv, kobber og bly. I 1730-åra ble det fart i arbeidet med å utvinne disse. Brødrene Cicignon fikk i 1731 privilegium til å drive verket, og Grev Wedel Jarlsberg var en av medeierne. De hadde kjøpt vannfall og tomt i Svelvik, og malmen måtte kjøres dit for å pukkes, vaskes og smeltes. Driften ble dyrere enn beregnet, særlig pga. utgiftene til kjøring. Grev Wedel Jarlsberg overtok anlegget i 1736. Han regulerte vannløpet i området nær gruvene slik at han kunne behandle malmen der. Han hentet også en del tyske bergarbeidere. Det kom nå en tid hvor driften gikk godt, men i 1748 var den ikke lenger lønnsom. Driften ble redusert, og den opphørte helt i 1770.

Maskiner, bygninger og gårder etter Konnerudverket ble solgt på en auksjon i 1777. Christian Hichmann var en fortaksom og idérik mann som lånte penger av Johs. Arbo og kjøpte vannfallene, dammene og noen hus og tomter på auksjonen. I løpet av et par år klarte han å få i gang en gryn- og kornmølle, en valkemølle (til å stampe vadmelstoff), en spikerhammer, en masovn for å smelte om gammelt jern, en ovnsfabrikk, et teglverk og flere typer sager. I 1783 søkte han om lån av kongens kasse på 30.000 riksdaler for å bygge fabrikker som kunne lage ståltråd og kjøkkenredskaper. Han klarte å realisere de fleste av sine planer, og i 1785 var det en variert industrivirksomhet på Konnerud. Det ene sagbruket hans var en pionérbedrift som produserte lister, vindusrammer, stakitter o.l. Selv om Hichmann var genial på flere måter, tenkte han for lite på bedriftenes lønnsomhet. Etter noen år klarte han ikke å betjene sine lån og han ble etterforsket for uforsvalig forvaltning av offentlige midler. I fortvilelse tok Hichmann sitt liv i 1789.

Tekst: Per Ivar Søbstad

Kilder: Per Otto Borgen: "Drømmen om Drammen", Odd W. Thorson: "Drammen II", Per Pihl: "Generalplan for Drammen 1966-1990" og Tor Adler Knudsen "Timer i Drammen"


Helleristning på Åskollen Stort bilde